Redd for gjerningspersonen – tiltakene politiet kan sette inn

Besøksforbud er ofte det første som vurderes

Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a innebærer at gjerningspersonen forbys å oppsøke, forfølge eller på annen måte kontakte deg. Forbudet har alltid en tidsbegrensning, maksimalt ett år om gangen, men kan forlenges så lenge grunnlaget fortsatt er der. Samtykker ikke den forbudet retter seg mot, må politiets beslutning bringes bringes inn for retten, hvor begge parter har rett til å stille med advokat og presentere sitt syn før avgjørelsen tas. Brytes forbudet, er strafferammen bot eller fengsel inntil seks måneder, og ved gjentakelse, altså at personen tidligere er straffet for det samme, kan straffen skjerpes til fengsel inntil to år. Et brudd bør du derfor alltid melde til politiet med en gang, selv om episoden i seg selv virker liten.

I noen saker kan retten i tillegg beslutte elektronisk kontroll av besøksforbudet, den ordningen som gjerne omtales som omvendt voldsalarm. Da er det gjerningspersonen som bærer utstyret, ikke deg, og et brudd på forbudet varsles automatisk til politiet uten at du selv må oppdage eller melde det. Fordelen er at overvåkingen og belastningen legges på den som er ilagt forbudet, mens du kan leve mer normalt uten å måtte holde et fysisk apparat i beredskap hele tiden. Ordningen brukes særlig der det tidligere er brutt et vanlig besøksforbud, eller der trusselbildet i utgangspunktet er alvorlig.

Mobil voldsalarm når nærkontakten er en reell fare

Der besøksforbud alene ikke oppleves som trygt nok, kan politiet tildele deg mobil voldsalarm etter en egen politifaglig trusselvurdering. Alarmen er koblet direkte til politiets operasjonssentral, og ved utløsning følger posisjonen din med, slik at nærmeste patrulje kan rykke ut raskt. Ordningen innvilges som regel for tre måneder om gangen, med mulighet til forlengelse dersom trusselbildet fortsatt tilsier det ved fornyet vurdering. Du kontakter politiet direkte for å be om en slik vurdering, og trenger ikke vente på at straffesaken mot gjerningspersonen er ferdig etterforsket eller avgjort først.

Adressesperre når det ikke holder å holde avstand

I de mest alvorlige sakene, der besøksforbud og voldsalarm ikke gir nok trygghet, finnes adressesperre i to grader, omtalt som kode 6 og kode 7. Kode 7 skjuler adressen din for private, mens kode 6 er langt mer omfattende og fjerner den fra nesten alle registre. Dette er et mer inngripende tiltak enn de øvrige, og forutsetter ofte at du er villig til å bryte med deler av nettverket ditt. En egen artikkel går grundig gjennom forskjellen på de to kodene, hvordan du søker, og hva det faktisk betyr for hverdagen din og eventuelle barn.

Slik ber du om beskyttelsestiltakene, og hva du bør ha klart

Alle disse tiltakene starter med at du tar kontakt med politiet, enten via etterforskeren på din sak eller direkte til nærmeste politistasjon. Det lønner seg å ha konkrete eksempler klare, som skjermbilder av trusler, tidspunkt for episoder og eventuelle vitner, siden trusselvurderingen bygger på hva som faktisk kan dokumenteres, ikke bare hvor redd du er der og da. Har du en bistandsadvokat, kan vedkommende hjelpe deg med å formidle behovet og følge opp søknaden overfor politiet, slik at du slipper å bære hele prosessen alene. Er situasjonen akutt, skal du ringe nødnummeret 112 fremfor å vente på et ordinært møte med saksbehandler. Politiet kan også raskt gi deg praktiske råd der og da, selv om selve søknadsbehandlingen for et tiltak som adressesperre nødvendigvis tar noe lengre tid.

Flere tiltak kan brukes samtidig. Et besøksforbud hindrer ikke at du i tillegg får mobil voldsalarm, og begge deler kan stå ved siden av en pågående etterforskning uten at noen av delene venter på hverandre. Bor du fortsatt i samme bolig som den forbudet gjelder for, gjelder egne regler for besøksforbud i felles leid bolig, og har dere barn sammen, henger beskyttelsestiltakene ofte sammen med spørsmål om samvær når det er ilagt kontaktforbud.

Tiltakene følger deg videre gjennom straffesaken

Beskyttelsestiltakene løper som regel uavhengig av hvor langt selve straffesaken har kommet, men de bør likevel ses i sammenheng med det som skjer senere. Blir gjerningspersonen varetektsfengslet, sitter du ofte tryggere i en periode, men det er ikke en varig løsning, og et besøksforbud eller en voldsalarm bør derfor ikke sies opp bare fordi vedkommende for øyeblikket sitter inne. Skal personen etter hvert løslates, prøveløslates eller få permisjon, har du som fornærmet egne rettigheter til å bli varslet om det på forhånd, noe en egen artikkel om varsling ved løslatelse forklarer nærmere. Endrer trusselbildet seg underveis i saken, enten det blir verre eller roligere, kan du be politiet om en ny vurdering av hvilke tiltak som fortsatt er nødvendige.

Kort oppsummert

• Besøksforbud, mobil voldsalarm, omvendt voldsalarm og adressesperre er beskyttelsestiltak som kan brukes for deg som fornærmet.
• Beskyttelsestiltakene bygger på en politifaglig trusselvurdering, og du kan selv be politiet om å gjennomføre den.
• Mobil voldsalarm innvilges som hovedregel for tre måneder om gangen, med mulighet til forlengelse.
• Flere beskyttelsestiltak kan kombineres og løper uavhengig av hvor langt straffesaken selv har kommet.