Vipps til privatperson for oppussing: kvittering, ansvar og rettigheter

Hva Vipps-kvitteringen viser

En Vipps-betaling gir deg dato, beløp, mottakerens navn og telefonnummer og en melding du selv kan skrive. Det er et solid bevis for at pengene gikk fra deg til denne personen. Retten kan bygge på det, sammen med andre opplysninger i saken.

Kvitteringen viser derimot ikke hva betalingen var for, hvem som lovet hva, om den var forskudd eller sluttbetaling, eller om mottakeren handlet for et firma. Navnet er personens eget. Hvis du må vise at betalingen var for en bestemt jobb, må du gjøre det med noe annet: en melding, en samtale eller et tilbud som viser omfanget.

Betalingsmåten avgjør ikke om loven gjelder

Håndverkertjenesteloven gjelder avtaler om bestemte tjenester som inngås mellom tjenesteytere i næringsvirksomhet og forbrukere (§ 1). Om du betaler med kort, bankoverføring, Vipps eller kontanter, har ingen betydning for dette. Er mottakeren en næringsdrivende som har tatt oppdraget, har du lovens rettigheter, også om pengene går til hans private telefonnummer.

Er mottakeren ikke næringsdrivende, men en kompis eller en bekjent som hjelper deg som privatperson, gjelder ikke loven. Da må du bygge på avtalen og vanlige regler.

Er mottakeren næringsdrivende og arbeidet har en mangel, har du kravene i loven: holde betalingen tilbake, kreve retting, prisavslag, heving og erstatning (§ 21). Kravene gjelder uavhengig av om pengene gikk via Vipps.

Hva du mister når du betaler med Vipps på forhånd

Loven gir deg en rett som er lett å glemme: du kan holde betalingen tilbake. Har dere avtalt betaling ved arbeidets start eller underveis, kan du holde den tilbake til arbeidet påbegynnes eller utføres. Ved forsinkelse kan du holde tilbake så mye som sikrer kravene dine (§ 13), og det samme gjelder ved mangel (§ 23).

Sender du hele beløpet i Vipps før jobben starter, har du ikke noe å holde tilbake. Du har gitt fra deg presset. Hvis jobben bommer, må du kreve pengene tilbake, og det er vanskeligere å få dem tilbake enn å la være å betale.

Loven sier at du skal betale når tjenesteyteren krever det etter at tjenesten er utført, dersom ikke noe annet er avtalt (§ 37). Det er altså en vanlig ordning at betalingen kommer til slutt. Er det avtalt noe annet, gjelder avtalen.

Be om regning også når du har betalt i Vipps

Du kan kreve at tjenesteyteren skriver regning som gjør det mulig å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialene (§ 36). Det gjelder også om du allerede har betalt. En regning knytter betalingen til et foretak og en jobb, og det er den koblingen Vipps ikke gir deg.

Svarer han at det ikke finnes noe firma, eller at du må betale mer hvis du vil ha regning, har du fått vite noe om hva du har kjøpt. Loven sier at han ikke kan kreve ekstra gebyr for å skrive regning.

Slik bruker du Vipps tryggere

Skriv en melding som beskriver hva betalingen gjelder. Send ikke hele beløpet før jobben er gjort. Be om å få vite om mottakeren har firma og organisasjonsnummer, og be om at regningen settes opp i firmaets navn. Ta skjermbilde av kvitteringen og lagre samtalen. Har mottakeren oppgitt et firmanavn eller et organisasjonsnummer, ta det med i meldingen, så det står at betalingen gjelder en jobb for firmaet. Skulle du senere trenge å vise hva du betalte for, er det slike små spor som gjør forskjellen.

Kort oppsummert

• Vipps-kvitteringen er et godt bevis for at du har betalt, men sier ikke hva betalingen var for eller hvem du har avtale med.
• Håndverkertjenesteloven gjelder når tjenesteyteren er næringsdrivende, uansett hvordan du betalte.
• Betaler du hele beløpet i Vipps på forhånd, har du ikke noe å holde tilbake hvis noe går galt.
• Du kan kreve regning også når du har betalt, og håndverkeren kan ikke ta gebyr for den.
• Ved Vipps til privatperson for oppussing bør du skrive hva betalingen gjelder og dele opp betalingen.