Skal prisen i markedsføringen inkludere alle avgifter og gebyrer?

Hva "total pris" betyr i praksis

Prisen som vises i markedsføring rettet mot forbrukere, skal som hovedregel gjenspeile det du faktisk skal betale, inkludert obligatoriske kostnader som merverdiavgift. Er en kostnad uunngåelig for å kunne gjennomføre kjøpet i det hele tatt, som moms eller et fast ekspedisjonsgebyr alle kunder må betale, skal den være innbakt i prisen som annonseres, ikke lagt til som en overraskelse senere i kjøpsprosessen. Formålet er at du skal kunne sammenligne priser mellom ulike tilbydere uten å måtte legge sammen en rekke skjulte tillegg selv.

Kravet om fullstendig prisopplysning i markedsføring følger av markedsføringsloven, som stiller krav til at prisopplysninger overfor forbrukere skal være tydelige. Det nøyaktige paragrafnummeret for denne konkrete bestemmelsen er ikke fullt bekreftet i denne artikkelen, men regelen henger tett sammen med det generelle forbudet mot villedende handlinger og villedende utelatelser i loven. Tanken er enkel: en pris du ikke kan stole på, er verdiløs som sammenligningsgrunnlag, og det undergraver hele poenget med å vise priser i markedsføring. Uten et slikt krav ville selgere kunnet konkurrere om å vise lavest mulig tall øverst, uavhengig av hva sluttregningen faktisk ble.

Grensetilfeller: frakt, gebyrer og valgfrie tillegg

Ikke alle tillegg må nødvendigvis være med i selve prisen som vises først. Frakt kan i mange tilfeller opplyses separat, så lenge det skjer tydelig og tidlig i kjøpsprosessen, ikke gjemt bort til aller siste steg i kassen. Valgfrie tillegg, som utvidet garanti eller ekspresslevering du selv velger å legge til, er naturlig nok ikke en del av grunnprisen. Forskjellen går mellom det som er reelt valgfritt for deg som kunde, og det som i praksis er obligatorisk for alle som skal fullføre kjøpet. Et «servicegebyr» eller «fakturagebyr» alle betaler uansett, hører hjemme i totalprisen fra start, uansett hva selgeren velger å kalle det.

Prinsippet gjelder ikke bare fysiske varer. Abonnementstjenester som annonserer en lav månedspris, men som i realiteten krever en bindingstid, et oppstartsgebyr eller et administrasjonsgebyr for å komme i gang, kan møte samme problemstilling. Er slike tillegg obligatoriske for alle nye kunder, bør de fremgå like tydelig som selve månedsprisen, ikke gjemmes bort i en lenke til vilkårene lengre ned på siden. Det samme gjelder tjenester der prisen egentlig avhenger av forbruk, som strøm eller mobildata: her holder det ikke å oppgi en lav kronesats per enhet dersom faste avgifter og nettleie i praksis utgjør en betydelig del av det du faktisk betaler hver måned.

I noen bransjer er det flere ledd mellom prisen som annonseres, og prisen du faktisk betaler, for eksempel når en formidlingstjeneste viser priser fra flere ulike tilbydere. Ansvaret for at totalprisen er riktig, ligger normalt hos den som markedsfører tilbudet direkte mot deg som forbruker, uavhengig av hvor mange mellomledd som er involvert i selve leveransen. Opplever du at en formidlingsside viser en pris som ikke stemmer med det den underliggende leverandøren faktisk krever, er det verdt å nevne begge parter dersom du velger å klage.

Hvordan du sammenligner priser mellom flere selgere

Prisportaler og søkemotorer gjør det fristende å sortere tilbud etter den laveste tallverdien som vises, men en slik sortering blir misvisende hvis noen selgere har bakt inn alle kostnader mens andre har lagt frakt og gebyrer utenfor. Før du bestemmer deg basert på en slik oversikt, er det lurt å klikke deg inn på et par av de billigste alternativene og sjekke hva den reelle sluttprisen faktisk blir, i stedet for å stole blindt på rekkefølgen i søkeresultatet.

Når manglende prisopplysning blir en villedende utelatelse

Utelater selgeren opplysninger om obligatoriske kostnader helt frem til betalingssteget, kan dette samtidig rammes av forbudet mot villedende utelatelser i markedsføringsloven § 8. Du tar en kjøpsbeslutning basert på en pris som viser seg å ikke stemme, og den informasjonen du manglet, var nettopp den du trengte for å vurdere om kjøpet var lønnsomt. Jo senere i prosessen et tillegg dukker opp, desto sterkere er argumentet for at opplysningen skulle vært gitt tidligere.

Slik gjenkjenner du ufullstendig prismarkedsføring

Se etter om prisen som annonseres i søkeresultater, sosiale medier eller på produktsiden, faktisk stemmer med det du ender opp med å betale i siste steg av bestillingen. Sjekk særlig gebyrer som dukker opp helt til slutt, og som gjelder alle kunder uansett hva de kjøper. Er differansen stor mellom annonsert pris og faktisk sluttpris, og tillegget ikke er nevnt tydelig tidlig i prosessen, er det grunn til å stille spørsmål ved om markedsføringen er lovlig.

Har du opplevd at et gebyr eller en avgift dukket opp helt til slutt i en bestilling uten forvarsel, kan du dokumentere dette med skjermbilder av hele kjøpsprosessen, fra første annonserte pris til den endelige summen i kassen. Denne dokumentasjonen kan du sende til Forbrukertilsynet dersom du mener markedsføringen er villedende, eller du kan bruke den overfor selgeren selv dersom du ønsker å reforhandle eller avbestille kjøpet før det er fullført. Husk at du alltid har rett til å se den fulle, endelige prisen før du bekrefter en bestilling, uansett hvordan den er annonsert tidligere i prosessen.

Kort oppsummert

Prisen som vises i markedsføring, skal som hovedregel være den totale prisen du faktisk betaler, inkludert obligatoriske avgifter, selv om det nøyaktige paragrafnummeret for denne konkrete regelen ikke er fullt bekreftet her. Frakt og reelt valgfrie tillegg kan opplyses separat, men skjulte obligatoriske gebyrer som dukker opp sent i kjøpsprosessen, kan samtidig rammes av forbudet mot villedende utelatelser i markedsføringsloven § 8.