Må vi prøve å forhandle før saken går til retten?

Må du forhandle før søksmål? Det krever § 5-4

Plikten til å forhandle før søksmål står i tvisteloven § 5-4. Partene skal undersøke om det er mulig å løse tvisten i minnelighet før sak reises, og gjøre nærmere forsøk på dette. Det er to ledd i kravet: å vurdere om en minnelig løsning er mulig, og å prøve den hvis den ser mulig ut.

Kravet gjelder begge parter, og det gjelder tvister som kan ende i tingretten. Før forliksrådet gjelder det ikke på samme måte, siden forliksrådet selv er et sted der partene skal prøve å komme til enighet.

Hva regnes som et forsøk?

Loven nevner tre alternativer, med formuleringen «eventuelt gjennom». Det første er mekling for forliksrådet, der forliksrådet først prøver å få partene til å bli enige. Det andre er utenrettslig mekling, der partene bruker en nøytral mekler utenfor domstolen. Det tredje er at tvisten bringes inn for en utenrettslig tvisteløsningsnemnd, for eksempel en klagenemnd i en bransje.

Ordet «eventuelt» viser at listen ikke er uttømmende og at disse veiene ikke er obligatoriske. Vanlige forhandlinger med motparten, i brev, på telefon eller i et møte, kan også oppfylle plikten.

Utenrettslig mekling etter tvistelovens kapittel 7 forutsetter en skriftlig avtale mellom partene om at reglene skal gjelde, jf. § 7-1. Før man kan bruke den veien, må altså begge være med på det.

Hvor mye må du gjøre?

Loven angir ingen minstestandard. Det er heller ingen bestemt mekling eller bestemt antall møter du må gjennom. Hva som er rimelig, avhenger av saken.

Har motparten allerede klart sagt nei i svar på varselet, og begge sider ligger langt fra hverandre, er det lite å forhandle om. Da kan du ofte gå videre. Er saken uavklart, eller begge har noe å gi, bør du ta initiativ: foreslå et møte, gi et konkret tilbud, eller foreslå mekling.

Det viktigste er at forsøket er reelt. Et brev som bare gjentar kravet, er mindre verdt enn et tilbud. Hold deg til skriftlig kommunikasjon, så du kan vise hva som er forsøkt.

Hva skjer hvis du ikke forsøker?

Kapittel 5 har ingen regel om at saken skal avvises, og ingen bot. Følgen ligger i sakskostnadene. Den som vinner, har som hovedregel krav på full erstatning for kostnadene sine, jf. § 20-2 første ledd. Tredje ledd åpner for at motparten helt eller delvis kan fritas, hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Retten skal blant annet legge vekt på om vinneren kan bebreides at det kom til sak, og om hun har avslått et rimelig forlikstilbud.

Fører du aldri et forsøk på forlik, men går rett til tingretten, kan du altså vinne og likevel få ikke alle kostnader dekket. Avslår du et rimelig tilbud og så vinner omtrent det samme som tilbudet, kan retten mene at saken kunne vært spart.

Det betyr også at du kan beskytte deg som mottaker. Tilbyr du et rimelig forlik som avsenderen avviser, og saken ender omtrent der du tilbød, har du et godt argument i kostnadsspørsmålet.

Forhandle skriftlig og med konkrete tilbud

Forhandling lønner seg best når den er konkret. Slik går du fram:

• Svar på varselet og vis at du har lest argumentene.
• Foreslå et bestemt beløp eller en bestemt løsning, og en dato for svar.
• Si at tilbudet gjelder for å unngå sak, og at du ellers står ved din oppfatning av kravet.
• Tilby et møte eller mekling hvis tonen er hard.
• Ta vare på alt du sender og mottar.

Et forlikstilbud binder deg ikke hvis motparten ikke godtar det, men er det avsluttet med en frist, vet begge hva som gjelder.

Kort oppsummert

• Ja, du skal forsøke å løse tvisten i minnelighet før søksmål, jf. tvisteloven § 5-4.
• Loven nevner mekling i forliksrådet, utenrettslig mekling og tvisteløsningsnemnd, men forhandling mellom partene teller også.
• Det er ingen minstestandard, men forsøket må være reelt.
• Å hoppe over forsøket gir ikke avvisning, men kan påvirke sakskostnadene.
• Skriftlige og konkrete tilbud gir deg best dokumentasjon.