Er vernepliktige dekket når de skades eller blir syke i tjenesten?

Hvilken dekning en vernepliktig skadet i tjenesten har

Folketrygdloven § 13-8 gjelder militærpersoner og andre i pålagt tjeneste. Første ledd bokstav a nevner «vernepliktige og frivillig tjenestegjørende etter forsvarsloven». Andre ledd sier at disse er yrkesskadedekket «ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert».

Den samme regelen gjelder for tjenestepliktige i Sivilforsvaret og i politiets tjenesteplikt.

Dette er den videste yrkesskadedekningen folketrygden har. For vanlige arbeidstakere må skaden skyldes en arbeidsulykke på arbeidsstedet i arbeidstiden. For vernepliktige er det nok at skaden eller sykdommen oppsto i tjenesteperioden.

Sykdom og belastningsskader er også dekket

Vanligvis regnes ikke belastningslidelser og sykdommer som yrkesskade, se folketrygdloven § 13-3. For vernepliktige er det annerledes. Ordet «enhver» i § 13-8 betyr at også disse er dekket:

• tretthetsbrudd og senebetennelse etter marsjer og trening
• kneskader og ryggskader som utvikler seg over uker
• lungebetennelse, alvorlige infeksjoner og frostskader
• hørselsskader etter skyting
• skader på fritiden på leiren, for eksempel i en fotballkamp om kvelden

Det er fortsatt et krav om årsakssammenheng (at skaden eller sykdommen faktisk oppsto i perioden, og ikke fantes fra før). En kneskade du hadde før innrykk, blir ikke en yrkesskade bare fordi den blusser opp i tjenesten. Har tjenesten gjort en gammel skade verre, vurderer NAV hvor mye av plagene som skyldes tjenesten.

Fra oppmøte til dimittering

Dekningen begynner når du møter til tjeneste og slutter når du blir dimittert. NAV skriver på sine nettsider at dekningen gjelder fra reisen til tjenesten.

Om en skade under permisjon er dekket, er ikke løst direkte i lovteksten. NAV vurderer slike saker konkret. Skjer skaden etter dimittering, er den ikke dekket av § 13-8, selv om du fortsatt bruker uniformen.

Militære studenter og militært ansatte har egne regler i samme paragraf. For dem er dekningen snevrere, men utvidet under første utdanningsår og under manøver eller oppdrag under feltmessige forhold.

Hva yrkesskaden gir deg

En godkjent yrkesskade gir særfordeler etter folketrygdloven. De viktigste for en ung vernepliktig er:

• Full dekning av nødvendige utgifter til lege, fysioterapi, medisiner og hjelpemidler.
• Menerstatning hvis skaden gir varig og betydelig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.
• Sykepenger uten krav til opptjeningstid. Sykepengene beregnes minst ut fra inntekten du hadde da skaden skjedde.
• Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd ned til 30 prosent nedsatt arbeidsevne, der grunnlaget ikke settes lavere enn den antatte inntekten da skaden skjedde.

Folketrygdloven § 8-55 har i tillegg en særregel for militærpersoner. Blir du arbeidsufør på grunn av et tilbakefall av en yrkesskade fra tjenesten, får du sykepenger etter egne regler om tilbakefall. Det er nyttig hvis en kneskade fra førstegangstjenesten blusser opp igjen flere år senere.

Erstatning fra staten i tillegg

Yrkesskadeforsikringsloven § 2 definerer «tjenestepliktige i Forsvaret» som arbeidstakere. Staten er unntatt fra plikten til å tegne yrkesskadeforsikring, men da kan arbeidstakeren kreve erstatningen direkte fra arbeidsgiveren. For en vernepliktig betyr det at kravet rettes mot staten.

Denne erstatningen dekker tap som NAV ikke dekker, blant annet tap av framtidig inntekt og menerstatning etter egne regler. Vilkårene følger yrkesskadeforsikringsloven og er ikke de samme som i folketrygden. At NAV har godkjent skaden, betyr derfor ikke automatisk at staten må betale erstatning.

Har noen gjort en feil, for eksempel et befal som ga en uforsvarlig ordre, kan det også gi grunnlag for erstatning etter de vanlige reglene om arbeidsgiveransvar.

Når plagene først viser seg etter dimittering

Noen skader og sykdommer merkes ikke før tjenesten er over. Dekningen gjelder likevel hvis skaden eller sykdommen oppsto i tjenesteperioden. Det er tidspunktet for skaden som teller, ikke når du merker den.

Det er da du har mest å bevise. Journalnotater fra saniteten, en skademelding fra avdelingen og forklaringer fra medsoldater kan avgjøre saken. For en sykdom løper meldefristen på ett år fra du ble klar over årsaken til sykdommen. For en ulykke løper den fra ulykken skjedde. Er du usikker på om plagene har sammenheng med tjenesten, er det bedre å melde og la NAV vurdere det enn å vente.

Kort oppsummert

• En vernepliktig skadet i tjenesten er dekket for enhver skade og sykdom fra oppmøte til dimittering.
• Det kreves ingen ulykke, så også belastningsskader og sykdom kan godkjennes.
• Godkjent yrkesskade gir full dekning av behandling, menerstatning og bedre rettigheter senere i livet.
• Vernepliktige regnes som arbeidstakere i yrkesskadeforsikringsloven og kan kreve erstatning direkte fra staten.
• Skaden må meldes til NAV innen ett år.