Hvem velger sakkyndig i en personskadesak?

Valget av sakkyndig er en avtale mellom deg og selskapet

Når de varige følgene av en skade skal vurderes, trenger både du og forsikringsselskapet en uavhengig medisinsk vurdering. Det er ingen lov som sier hvem som skal velge spesialisten før saken eventuelt kommer for retten. Det er derfor noe dere avtaler.

I praksis er det ofte selskapet som tar initiativet og foreslår et navn. Du har ingen plikt til å si ja til det første forslaget. Du kan be om mer informasjon om spesialisten, foreslå en annen eller be om en liste med flere navn å velge mellom.

Tre typer sakkyndige, med ulik vekt

Det er nyttig å skille mellom tre situasjoner:

• Felles sakkyndig. Dere blir enige om spesialisten og om spørsmålene. Erklæringen får som regel stor vekt, fordi ingen av partene har valgt alene.
• Sakkyndig valgt av selskapet. Spesialisten kan være faglig dyktig, men erklæringen kan lettere angripes som ensidig.
• Sakkyndig du velger selv. En erklæring du har bestilt, blir lest som et innspill fra din side. Les mer om hvordan private sakkyndige blir vurdert.

Fordi en felles sakkyndig veier tyngst, lønner det seg ofte for begge parter å bruke litt tid på å bli enige. Det sparer også tid senere, fordi det blir mindre å krangle om når erklæringen foreligger.

Dette bør du sjekke når et navn blir foreslått

Spør om spesialistens fagfelt passer skaden. En nakkeskade med hodepine og konsentrasjonsvansker kan kreve nevrolog, ikke ortoped. Ved flere skader kan det trengs mer enn én spesialist.

Spør også om spesialisten har hatt en rolle i saken din fra før, for eksempel som rådgivende lege for selskapet. Da bør en annen velges. Det samme gjelder hvis spesialisten har en tilknytning til deg eller til skadevolderen.

Erfaring med erstatningsmedisinske vurderinger er en fordel. Spesialisten må kunne bruke invaliditetstabellen og svare presist på spørsmål om årsakssammenheng. Til slutt bør du spørre om ventetid. En spesialist med ett års ventetid kan forsinke hele oppgjøret. Ved sammensatte skader kan det være riktig å bruke to spesialister fra ulike fagfelt, som vurderer hver sin del.

Mandatet bør være avtalt før undersøkelsen

Spørsmålene spesialisten skal svare på, kalles mandatet. Det bør dere bli enige om før undersøkelsen, på samme måte som valget av person. Et mandat som bare spør om det selskapet er opptatt av, kan gi en erklæring som ikke svarer på det som betyr noe for deg. Pass også på at spesialisten får alle relevante journaler, og at du får se listen over hva som er sendt.

Når dere ikke blir enige om navnet

Noen ganger klarer dere ikke å bli enige. Da kan hver av dere hente inn en egen vurdering, men to motstridende erklæringer gjør det ofte vanskeligere å komme til et oppgjør. Et alternativ er at hver av dere foreslår to eller tre navn, og at dere velger en som står på begge listene, eller den det er minst innvendinger mot.

Får dere ikke til et felles valg, kan saken til slutt avgjøres av Finansklagenemnda eller domstolene. Der vil det bli lagt vekt på hvem som valgte spesialisten, og hvordan erklæringen ble til.

Hvem betaler for spesialisten

Selskapet betaler normalt for en spesialisterklæring det ber om, eller som dere avtaler sammen. Utgifter du har til en erklæring du har bestilt selv, kan i noen tilfeller kreves dekket som en del av tapet, særlig når den var nødvendig for å få saken riktig opplyst. Avklar gjerne med selskapet på forhånd om det dekker kostnaden. Få svaret skriftlig, så slipper du diskusjon om regningen senere.

Når saken går til retten

Kommer saken for retten, er det retten som oppnevner sakkyndig. Etter tvisteloven § 25-3 skal en sakkyndig som begge parter ber om, og som er villig, oppnevnes hvis ikke særlige grunner taler mot det. Den som ville vært inhabil som dommer i saken, kan ikke oppnevnes. Les mer om sakkyndige i retten.

Kort oppsummert

• Hvem som velger sakkyndig i en personskadesak utenfor retten, er noe du og selskapet avtaler.
• Du kan si nei til selskapets forslag og foreslå andre navn.
• En felles sakkyndig veier som regel tyngre enn en som bare én part har valgt.
• Sjekk fagfelt, tilknytning til saken og ventetid før du godtar en spesialist.
• I retten oppnevner retten sakkyndig etter tvisteloven § 25-3.