På denne siden
På denne siden
Familie og samliv

Påvirker utroskap hvem som får barna?

5 min lesetid|barnelova
Kort svarNEI

Nei, utroskap avgjør ikke hvem barna skal bo hos. Bosted og samvær avgjøres ut fra hva som er best for barnet, ikke ut fra hvem som var skyld i bruddet. Atferd som går ut over omsorgen for barnet, kan derimot telle, og det er den som bestemmer, ikke utroskapen i seg selv.

Bygger på§ 31§ 36§ 43barnelova
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva retten bygger på

Barnelova § 48 sier at avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samvær først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet. Paragrafen nevner ikke ekteskapsbrudd, troskap eller skyld. Det er et spørsmål om barnet, ikke om voksnes oppførsel mot hverandre.

Dommerne tar derfor ikke stilling til hvem som sviktet hvem. En mor eller far som har vært utro, kan være en like god omsorgsperson som den andre, og retten spør bare hvordan hverdagen til barnet blir best fremover.

Når atferd likevel kan komme inn

Noe av det som følger med utroskap, kan ha betydning, men bare fordi det angår barnet. I praksis ser retten blant annet på hvem som til nå har hatt mest av omsorgen, hvor barnet går i barnehage eller skole, hvor mye tid hver av foreldrene har, og hvor stabilt et hjem barnet får.

Er det slik at en forelder i praksis har latt barnet være alene mens han eller hun traff den nye partneren, handler det om omsorgen og ikke om utroskapen. Det samme gjelder om den nye partneren er voldelig, rusavhengig eller på annen måte utrygg for barnet. Barnelova § 48 andre ledd sier at barnet ikke skal utsettes for vold eller annen behandling som setter helsen i fare, og det veier svært tungt.

Et nytt forhold er derimot ikke i seg selv noe argument mot en forelder. Foreldre får nye partnere etter et brudd.

Barnets egne ønsker

Barnet skal få uttale seg. Har barnet fylt sju år, og også yngre barn som kan danne seg egne meninger, skal få informasjon og mulighet til å si hva det mener før det treffes avgjørelse, ifølge barnelova § 31. Meningen veies etter alder og modenhet, og fra 12 år skal det legges stor vekt på den.

Et barn som sier at det er sint på en forelder fordi han eller hun var utro, har rett til å si det. Men også da er det barnets situasjon som veier, og ikke en vurdering av hvem som var skyld i bruddet.

Hvordan bosted og samvær avgjøres

Foreldre kan avtale hvor barnet skal bo fast, enten hos begge eller hos én. Er de uenige, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos én av dem. Bare når det er særlige grunner, kan retten avgjøre at barnet skal bo fast hos begge (barnelova § 36).

Den som barnet ikke bor fast sammen med, har rett til samvær med mindre noe annet er avtalt eller fastsatt, og retten skal bare avgjøre at det ikke blir samvær hvis samvær ikke er til barnets beste (barnelova § 43). Utroskap er ikke noe slikt vilkår.

Har dere barn under 16 år og skal skilles, må dere i utgangspunktet møte til mekling før en sak kan bringes inn for retten eller statsforvalteren. Meklingen handler om avtalen for barnet, ikke om hva som skjedde i ekteskapet.

Eksempel

Camilla og Håkon

Camilla og Håkon har to barn på seks og ni år. Håkon fikk et forhold med en kollega, og Camilla krever at barna skal bo fast hos henne og at samværet med Håkon begrenses til hver andre helg, fordi han har vist at han ikke er til å stole på.

Retten spør først om hvordan hverdagen har vært. Håkon har hentet i barnehagen to dager i uken, laget middag og fulgt opp leksene. Barna er knyttet til begge. Det er ingenting i forholdet hans til kollegaen som har gått ut over barna.

Utfallet blir ikke at Camilla vinner fordi Håkon var utro. Retten vil sannsynligvis legge vekt på at begge har hatt viktige roller, og at barna trenger mye kontakt med dem begge. Om bostedet havner hos Camilla, hos Håkon eller hos begge, avhenger av avstand, rutiner og hva barna selv sier, ikke av utroskapen.

Hvis den ene bruker utroskapen i konflikten

Det hender at en forelder tar utroskapen opp i en barnefordelingssak og håper den skal telle. Retten vil som regel se på det som en uenighet mellom de voksne. Det kan tvert imot virke mot den som tar det opp, fordi retten da kan få inntrykk av at forelderen tenker mest på bruddet og ikke på barnets behov for samarbeid mellom foreldrene. Retten er opptatt av at barnet skal ha god kontakt med begge, jamfør at barnet har rett til samvær med begge foreldre selv om de lever hver for seg (barnelova § 42).

Hva du kan gjøre

Konsentrer deg om barnets hverdag. Skriv ned hvem som gjør hva, hva barnet trenger og hvordan du kan sørge for at de får tid med begge. Slike opplysninger er det retten bygger på.

Prøv å skille det du føler om bruddet fra det du ber om for barna. Krav om å begrense samvær fordi den andre var utro, har liten sjanse til å føre fram. Krav som er begrunnet i barnets sikkerhet og behov, blir tatt på alvor.

Kort oppsummert

  • Utroskap påvirker ikke i seg selv hvem barna får bo hos.
  • Retten legger vekt på barnets beste etter barnelova § 48.
  • Atferd som går ut over omsorgen eller trygghet for barnet, kan telle, selv om utroskapen ikke gjør det.
  • Barn fra sju år skal få uttale seg, og fra 12 år skal det legges stor vekt på det barnet mener.
  • Å begrense samvær fordi den andre var utro, fører vanligvis ikke fram.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak