Utleier ville ikke ha et likekjønnet par: er det diskriminering?
Ja, å nekte et par å leie fordi de er av samme kjønn er diskriminering på grunn av seksuell orientering. Husleieloven § 1-8 sier at utleier ikke kan ta hensyn til seksuell orientering ved utleie av husrom, og likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr slik diskriminering. Det holder at du legger fram omstendigheter som gir grunn til å tro at orienteringen var årsaken. Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om seksuell orientering og bolig
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneHusleieloven § 1-8 er tydelig: ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til blant annet seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Slike forhold kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie eller personskifte, eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Bruddet behandles etter likestillings- og diskrimineringsloven.
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering. Forbudet omfatter eksisterende, antatte, tidligere og framtidige forhold. Det betyr at utleier ikke kan avvise et par fordi han tror at de er et homofilt eller lesbisk par, selv om de ikke har sagt det. Forbudet gjelder også hvis noen diskrimineres på grunn av tilknytning til en annen person.
Et par som leier sammen, er to leietakere. Behandles begge dårligere fordi de er av samme kjønn, er det en dårligere behandling på grunn av seksuell orientering (§ 7). Det kan altså ikke forsvares med at utleier «ikke har noe imot dem personlig».
Hva utleier kan velge, og hva han ikke kan velge
Utleier kan fortsatt velge blant søkere ut fra saklige forhold. Betalingsevne, referanser, ønsket innflyttingsdato, og om det skal bo to eller fire personer i en liten leilighet, er alle saklige. Forskjellen er at hensynene må gjelde alle søkere likt.
At utleier har religiøse eller personlige oppfatninger, endrer ikke det. Husleieloven § 1-8 sier at seksuell orientering ikke kan regnes som saklig grunn. Forskjellsbehandling er bare lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende (§ 9). Det er vanskelig å se hvordan det å nekte et par å leie en vanlig leilighet kan oppfylle det.
Det kan være noe mer rom for en vurdering hvis utleier selv bor sammen med leietakeren i en liten bolig, men også da må det finnes en reell, saklig grunn. Seksuell orientering alene er ikke det.
Slik kan et avslag vise seg
Sjelden sier utleier rett ut at han ikke vil ha et likekjønnet par. Typiske signaler er at tonen endrer seg når han får vite at dere er to av samme kjønn, at han plutselig «har fått en annen interessent» etter å ha vært positiv, eller at han stiller spørsmål om privatlivet deres som han ikke stiller andre søkere.
Hvis han sier det rett ut, i en melding, på telefon med vitne eller i en e-post, har dere et sterkt grunnlag. Ta vare på alt skriftlig og skriv ned hva som ble sagt muntlig, med dato.
Håkon og Marius og leiligheten i Stavanger
Håkon og Marius, begge 34, er samboere og søker en treroms i Stavanger til 17 500 kroner i måneden. Utleier svarer på e-post og er positiv. På visningen presenterer de seg som et par. Utleier blir stille, og sier etterpå at han «dessverre har fått en annen kandidat». Dagen etter ligger annonsen ute igjen.
De skriver ned forløpet og tar skjermbilde av annonsen. Marius sender en forespørsel fra en annen e-postadresse om den samme leiligheten og får svar om at den fortsatt er ledig. Samlet gir dette omstendigheter som kan gi grunn til å tro at seksuell orientering var årsaken. Utleier må da sannsynliggjøre at han likevel valgte ut fra andre grunner, for eksempel at den andre kandidaten hadde bedre referanser og var tidligere i køen.
Hvordan du går videre
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og klagen koster ingenting. Nemnda kan avvise saker der forholdet ligger mer enn tre år tilbake. Skriv hva som har skjedd, legg ved dokumentasjon og forklar hvorfor du mener seksuell orientering har hatt betydning. Likestillings- og diskrimineringsombudet gir gratis veiledning.
Få vil kunne få boligen etter at den er leid ut til en annen. Hva som er realistisk å kreve, er derfor penger og en avgjørelse som slår fast at utleier har brutt loven. Utenfor arbeidslivet kan nemnda ikke tilkjenne oppreisning. Den kan gi erstatning for økonomisk tap, for eksempel dyrere midlertidig bolig, men bare enstemmig i saker der innklagede ikke har annet å komme med enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. Oppreisning for ikke-økonomisk skade kan du kreve i domstolen. Der gjelder ansvaret bare hvis utleier kan bebreides (§ 38).
Reglene kan heller ikke fravikes i kontrakten (§ 4). Et vilkår i leieavtalen eller husordensreglene som utelukker likekjønnede par, ville være i strid med loven.
Kort oppsummert
- Å nekte et likekjønnet par å leie fordi de er av samme kjønn er diskriminering på grunn av seksuell orientering.
- Husleieloven § 1-8 forbyr hensyn til seksuell orientering, og likestillings- og diskrimineringsloven § 6 verner også mot diskriminering på grunn av antatt orientering.
- Utleier kan velge ut fra saklige forhold som betalingsevne og referanser, men ikke ut fra orientering.
- Du må legge fram omstendigheter som gir grunn til å tro at orienteringen var årsaken. Da må utleier sannsynliggjøre at andre grunner lå bak.
- Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda. Oppreisning må kreves i domstolen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.