Kan utleier kreve høyere depositum av utenlandske leietakere?

Hvorfor høyere depositum er direkte forskjellsbehandling

Direkte forskjellsbehandling betyr at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av et vernet forhold (§ 7). Det som skjer her, er enkelt å beskrive: to søkere med samme inntekt og samme referanser får ulikt krav, og det eneste som skiller dem, er opprinnelsen.

Husleieloven § 3-5 setter taket for depositum til summen av seks måneders leie. Mange utleiere krever mindre, ofte to til tre måneder. Det er fritt å velge et nivå, men nivået skal være det samme for dem som ellers står i lik situasjon. En utleier som tar to måneders depositum av norske søkere og fem måneder av utenlandske, har laget to regler for samme leilighet.

Bakgrunnen for et slikt krav er ofte en antakelse om at utenlandske leietakere er vanskeligere å få tak i hvis de flytter hjem og etterlater en regning. Antakelsen er en generalisering om en hel gruppe. Det er nettopp slike generaliseringer forbudet er laget for å stoppe.

Hva utleier kan kreve av alle søkere

Utleier har lov til å vurdere om du kan betale og om boligen blir tatt vare på. Det er saklig å be om dokumentasjon på inntekt, å ta en kredittsjekk, å ringe en tidligere utleier og å velge en leietaker med lang og stabil leiehistorikk. Slike krav er lovlige så lenge de stilles til alle, og så lenge de faktisk brukes likt.

Det finnes også en generell unntaksregel i diskrimineringsloven § 9. Forskjellsbehandling er lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende. Et saklig formål kan være å sikre betaling av leie. Men høyere depositum for alle med en bestemt nasjonalitet er ikke nødvendig for det formålet, fordi utleier kan vurdere hver enkelt søker på inntekt og referanser. Dermed faller unntaket bort.

Et lovlig alternativ er å tilby alle søkere en valgfri ordning. Noen utleiere godtar depositumsgaranti i stedet for kontanter. Så lenge tilbudet gjelder alle, er det ikke diskriminering. Les mer om hvor mye utleier kan kreve i depositum.

Slik går du frem hvis du får et diskriminerende krav

Sikre bevisene først. Ta skjermbilder av annonsen og av meldingene der kravet kommer, og skriv ned hva som ble sagt muntlig, med dato og klokkeslett. Hvis du vet hva andre søkere fikk beskjed om, er det nyttig å få det skriftlig. Bevisbyrden er delt: når det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må utleier sannsynliggjøre at det likevel ikke skjedde (§ 37).

Skriv deretter til utleieren og be om en saklig forklaring på kravet. Mange trekker seg når de ser at forholdet er dokumentert. Du kan ta saken videre til Diskrimineringsnemnda. Det koster ingenting å klage, og nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Nemnda kan treffe vedtak om at diskriminering har funnet sted og pålegge stansing eller retting. Skal du kreve oppreisning (penger for selve krenkelsen) utenfor arbeidslivet, må det gjøres i domstolene.

Har du allerede betalt det høye depositumet, kan du ha et krav om erstatning for det økonomiske tapet. Husk at depositumet uansett skal stå på en egen depositumskonto i ditt navn, og ikke kan disponeres av utleier alene mens leieforholdet varer. Se også oversikten over diskriminering ved utleie.

Kort oppsummert

• Et høyere depositum for utenlandske leietakere er direkte diskriminering etter diskrimineringsloven § 7, og husleieloven § 1-8 forbyr å ta hensyn til etnisitet.
• Depositumet kan ikke være mer enn seks måneders leie, og kravet skal være det samme for søkere i lik situasjon.
• Saklige krav som kredittsjekk, inntektsdokumentasjon og referanser er lovlige når alle møter dem.
• Når det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må utleier sannsynliggjøre det motsatte.
• Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda. Oppreisning utenfor arbeidslivet krever domstolene, mens erstatning for et økonomisk tap også kan kreves.