Får utenlandske aksjer samme rabatt i formuesskatten?
Ja, utenlandske aksjer får verdsettelsesrabatt i formuesskatten, på samme måte som norske. Børsnotert aksje verdsettes til 80 prosent av kursverdien 1. januar, uansett hvilket land selskapet hører hjemme i. Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 prosent av antatt salgsverdi. Du kan i stedet kreve å bli verdsatt etter selskapets skattemessige formuesverdi hvis du kan sannsynliggjøre den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva verdsettelsesrabatten er
Formuesskatten bygger på omsetningsverdien av det du eier 1. januar (skatteloven § 4-1). For aksjer gjør loven et unntak ved at verdien settes lavere enn markedsverdien. Det er det folk kaller verdsettelsesrabatt. For aksjer er rabatten 20 prosent, slik at 80 prosent av verdien er det som teller.
Reglene står i skatteloven § 4-12. Paragrafen skiller mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, og den har en egen regel for utenlandske selskaper som ikke er børsnotert. Den skiller ikke mellom norske og utenlandske selskaper når aksjen er børsnotert.
Børsnoterte og ikke-børsnoterte utenlandske aksjer
Første ledd sier at børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 80 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Ordlyden sier ikke at selskapet må være norsk. En aksje i et børsnotert selskap i USA, Sverige eller Tyskland følger derfor samme hovedregel som en aksje på Oslo Børs.
Kursen er oppgitt i utenlandsk valuta og må regnes om til norske kroner. Verdien i kroner 1. januar er det som skal brukes. Har kronekursen svingt, kan formuesverdien i Norge bli en annen enn verdien i utenlandsk valuta.
For ikke-børsnoterte aksjer finnes det ingen kurs å gå ut fra. Norske ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 80 prosent av aksjens andel av selskapets skattemessige formuesverdi, i hovedsak etter selskapets regnskap og skatteoppgjør (andre ledd). Utenlandske selskaper leverer normalt ikke slike tall til norske skattemyndigheter.
Tredje ledd løser det slik at ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar. Krever du det og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi, skal aksjen verdsettes etter annet ledd i stedet. Det kan lønne seg når selskapet er verdt mer på markedet enn det regnskapet viser.
Hva som er antatt salgsverdi, avgjøres ut fra hva en kjøper ville betalt. En nylig emisjon, et kjøpstilbud eller en verdivurdering fra selskapet er eksempler på tall som kan brukes som støtte.
Rabatten har ingen sammenheng med hvor aksjene er oppbevart. Ligger de hos en norsk bank, hos en utenlandsk megler eller på en konto i et annet land, er det selskapet og aksjen som avgjør hvilken regel som gjelder, ikke depotet. Det som avgjør, er om aksjen er børsnotert, og i så fall hvilken kurs den hadde 1. januar.
Krever du verdsettelse etter selskapets skattemessige formuesverdi, må du kunne sannsynliggjøre den. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav og om samordning av verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom skattekontorer (skatteloven § 4-12 fjerde ledd). Har du ikke slike tall, er antatt salgsverdi det du har å bygge på.
Gjelden din blir også påvirket
Rabatten på aksjene har en følge på gjeldssiden. Når du har aksjer som nevnt i § 4-12 første til tredje ledd, reduseres gjeldsfradraget forholdsmessig (skatteloven § 4-19). Den delen av gjelden som svarer til aksjenes andel av eiendelene dine, verdsettes også med 80 prosent. Dette gjelder både norske og utenlandske aksjer.
Mariam med aksjer i to land
Mariam eier børsnoterte aksjer i et amerikansk selskap. Kursverdien 1. januar er 600 000 kroner regnet om til norske kroner. Hun har også en andel på 5 prosent i et lite, ikke-børsnotert selskap i Polen som hun mener er verdt 200 000 kroner, basert på prisen i en emisjon i fjor.
De amerikanske aksjene verdsettes til 80 prosent av 600 000, altså 480 000 kroner. Aksjene i det polske selskapet verdsettes til 80 prosent av antatt salgsverdi på 200 000, altså 160 000 kroner. I formuen er det samlet 640 000 kroner, mot en markedsverdi på 800 000.
Mariam har dessuten tilgang til selskapets regnskap og kan sannsynliggjøre at selskapets skattemessige formuesverdi gir en lavere verdi for hennes andel. I så fall kan hun kreve at aksjen verdsettes etter andre ledd i stedet. Hun må da legge fram dokumentasjon, for eksempel regnskap og en beregning av hennes andel.
Det som ikke endres av at selskapet er utenlandsk
Aksjene må føres i skattemeldingen selv om de ligger hos en utenlandsk megler. Rabatten er ikke noe du må søke om. Den følger av verdsettelsesreglene når aksjene er ført riktig.
Rabatten gjelder aksjer. Andre eiendeler, som bankinnskudd i utlandet, verdsettes etter andre regler og har ikke samme rabatt. Fond har en egen regel i sjette ledd: andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien, og aksjeandelen i fondet får 80 prosent.
Kort oppsummert
- Utenlandske aksjer får verdsettelsesrabatt i formuesskatten, og verdien settes til 80 prosent.
- Børsnotert aksje følger første ledd i skatteloven § 4-12: 80 prosent av kursverdien 1. januar, omregnet til kroner.
- Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 prosent av antatt salgsverdi.
- Du kan kreve verdsettelse etter selskapets skattemessige formuesverdi hvis du kan sannsynliggjøre den.
- Rabatten på aksjene gir forholdsmessig lavere fradrag for gjeld (skatteloven § 4-19).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.