Hovedregelen: aksjene må være hjemmehørende i EØS

For at en aksje skal kunne legges i en aksjesparekonto, må selskapet være hjemmehørende i et land innenfor EØS-området — altså EU-landene pluss Norge, Island og Liechtenstein. USA er ikke medlem av EØS, og amerikanske selskaper faller derfor helt utenfor hva en ASK kan inneholde, uansett hvor solid eller populært selskapet måtte være. Det samme gjelder aksjer i selskaper hjemmehørende i andre land utenfor EØS, som Storbritannia (etter brexit), Sveits, Kina, Japan eller Canada.

Hvorfor er akkurat dette kravet der?

Aksjesparekontoordningen ble innført som en del av norsk skattepolitikk, og lovgiver valgte å avgrense den geografisk til EØS-området. En del av bakgrunnen handler om EØS-avtalens regler om fri bevegelse av kapital innad i det indre marked — Norge kan ikke uten videre gi en skattefordel bare til norske selskaper uten å diskriminere andre EØS-selskaper, men kan samtidig, som et suverent skattespørsmål, velge å avgrense ordningen mot land helt utenfor EØS-samarbeidet, slik som USA.

Konsekvensen: amerikanske aksjer må eies direkte, utenfor ASK

Eier du aksjer i amerikanske selskaper, må du altså eie dem direkte, på vanlig vis, og beskattes etter de ordinære reglene i aksjonærmodellen — akkurat som beskrevet i vår artikkel om skatt ved salg av aksjer med gevinst. Det betyr at hvert salg med gevinst er en egen skattepliktig hendelse det året salget skjer, med skjermingsfradrag og en effektiv skattesats på 37,84 % på det som overstiger skjermingen.

Eksempel: Silje og Apple-aksjene

Silje har kjøpt Apple-aksjer for 50 000 kroner gjennom en amerikansk eller norsk megler. Hun kan ikke legge disse aksjene inn i ASK-kontoen sin, uansett hvor gjerne hun skulle ønske det, fordi Apple er hjemmehørende i USA, altså utenfor EØS. Stiger aksjene i verdi og hun selger med gevinst, må hun beregne og oppgi denne gevinsten separat i skattemeldingen sin, akkurat som for enhver annen aksje hun eier direkte utenfor ASK.

Kildeskatt kommer i tillegg

Et ekstra moment ved amerikanske aksjer, som ikke gjelder for norske og de fleste europeiske aksjer, er at USA normalt trekker en kildeskatt på utbytte som betales ut til utenlandske investorer, før pengene i det hele tatt når deg. Denne kildeskatten kan i mange tilfeller krediteres mot den norske skatten på samme utbytte, slik at du ikke betaler dobbelt, men det krever at du selv sørger for riktig dokumentasjon og eventuelt fyller ut skjema hos megleren din for å få riktig, redusert kildeskattesats etter skatteavtalen mellom Norge og USA. Dette er et eget tema i seg selv, men det er verdt å nevne at amerikanske aksjer generelt krever litt mer skattemessig aktsomhet enn norske og europeiske aksjer, uavhengig av ASK-spørsmålet.

Finnes det fond som gir eksponering mot amerikanske aksjer, men som likevel kan ligge i ASK?

Ja, og dette er en vanlig og fullt lovlig løsning for mange norske sparere. Et aksjefond som selv er hjemmehørende i et EØS-land — for eksempel forvaltet av et norsk, luxemburgsk eller irsk fondsselskap — kan investere i amerikanske aksjer som en del av sin portefølje, og likevel legges i en ASK, så lenge fondet selv oppfyller kravene til aksjeandel og er registrert i et EØS-land. Det er altså fondets eget hjemland som avgjør om det kan ligge i ASK, ikke hvor de underliggende selskapene fondet investerer i, holder til. Mange globale indeksfond som gir bred eksponering mot blant annet amerikanske teknologiselskaper, er strukturert nettopp på denne måten, og er derfor en vanlig vei for ASK-sparere som likevel ønsker eksponering mot det amerikanske markedet.

Hva om du allerede eier amerikanske aksjer og vurderer å bytte til fond i ASK?

Velger du å selge amerikanske enkeltaksjer du eier direkte, for i stedet å investere i et EØS-hjemmehørende fond inne i en ASK, er det viktig å huske at selve salget av de amerikanske aksjene uansett er en skattepliktig realisasjon, akkurat som ethvert annet aksjesalg utenfor ASK. Det er ingen snarvei som lar deg unngå denne beskatningen bare fordi pengene etterpå skal inn i en ASK — det er kun overføring fra én ASK til en annen, eller intern handel inne i en allerede eksisterende ASK, som nyter godt av skatteutsettelse.

Gjelder begrensningen bare USA, eller flere land?

Selv om spørsmålet naturlig nok ofte handler om amerikanske aksjer, siden USA er det klart største aksjemarkedet utenfor EØS for norske investorer, gjelder akkurat samme begrensning for alle land utenfor EØS-området. Det inkluderer blant annet Storbritannia, Sveits, Kina, Japan, Canada og Australia. Har du for eksempel britiske aksjer kjøpt før brexit, og disse tidligere kunne inngå i en ASK fordi Storbritannia den gang var EØS-tilknyttet gjennom EU-medlemskapet, gjelder de samme begrensningene for dem i dag som for enhver annen aksje utenfor EØS.

Oppsummering av hovedpoenget

Kjernen i denne artikkelen er enkel, selv om den skuffer mange: ASK er en EØS-avgrenset ordning. Amerikanske aksjer, uansett hvor gode de er som investering, kan ikke legges direkte i en aksjesparekonto, fordi USA ikke er en del av EØS-området. Vil du ha amerikansk eksponering med de skattemessige fordelene ved ASK, må du gå via et fond som selv er hjemmehørende innenfor EØS.

Kort oppsummert

  • ASK kan bare inneholde aksjer og aksjefond hjemmehørende i EØS-land — USA er ikke med i EØS.
  • Amerikanske aksjer som Apple og Tesla må derfor eies direkte, utenfor ASK, og beskattes etter ordinære regler i aksjonærmodellen.
  • Amerikanske aksjer har i tillegg normalt kildeskatt på utbytte, som du selv må sørge for riktig dokumentasjon og kreditering av.
  • Aksjefond hjemmehørende i EØS kan investere i amerikanske selskaper og likevel legges i ASK — det er fondets eget hjemland som avgjør, ikke hvor de underliggende selskapene holder til.
  • Å bytte fra amerikanske enkeltaksjer til et ASK-fond utløser vanlig realisasjonsbeskatning på selve salget av aksjene.