Utenlandsk arbeidstaker uten lønn: hvor du kan få hjelp i Norge

Første steg: krev lønnen skriftlig

Det er arbeidsgiveren som skylder deg lønnen. Det gjelder uansett hvilket land du kommer fra, hvilket språk kontrakten er skrevet på, og om du har fått lønn kontant tidligere. Arbeidsmiljøloven gjelder for arbeid i Norge, og lønnen skal betales til kontoen din etter arbeidsmiljøloven § 14-15.

Send en kort melding på e-post eller SMS der du skriver hvilke perioder du mangler lønn for, hvor mange timer du har jobbet, hvilket beløp du krever og en frist, for eksempel sju dager. Du kan skrive på engelsk. Ta vare på svaret, eller notér at du ikke fikk svar.

Samle samtidig det du har av bevis: kontrakt, lønnsslipper, egne timelister, bilder av vaktplaner, meldinger fra sjefen og kontoutskrifter som viser hva du faktisk har fått. Egne notater over arbeidstiden har verdi, særlig når arbeidsgiveren ikke har ført timelister.

Hvor utenlandske arbeidstakere som ikke har fått lønn kan få hjelp

Flere offentlige og private aktører kan hjelpe, men de gjør forskjellige ting.

Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA) er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og UDI. Ifølge UDI kan både arbeidsgivere og arbeidstakere få veiledning der, og sentrene har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kirkenes. Selve lønnskravet må du likevel rette mot arbeidsgiveren.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidsgivere. Det tar normalt ikke enkeltpersoners lønnskrav til inndrivelse, men det kan gripe inn når arbeidsgiveren bryter reglene. I bransjer med allmenngjort tariffavtale, som bygg, renhold, jordbruk, overnatting og servering og deler av transport, kan Arbeidstilsynet etter allmenngjøringsloven § 11 gi pålegg om at arbeidsgiveren skal betale den lønnen forskriften krever.

En fagforening kan hjelpe medlemmer med å regne ut kravet, skrive brev og føre saken. Studentdrevne rettshjelpstiltak gir også gratis hjelp i mange enkle saker.

Solidaransvar: når andre enn arbeidsgiveren må betale

Jobber du for en underleverandør, kan du ha et krav mot flere enn din egen arbeidsgiver. Etter allmenngjøringsloven § 13 hefter leverandører og underleverandører som setter ut arbeid eller leier inn arbeidstakere, for lønn og overtidsbetaling etter allmenngjøringsforskriftene og for opptjente feriepenger til ansatte hos sine underleverandører. Ansvaret er som en selvskyldnerkausjon (de må betale som om de selv var skyldneren, uten at du først må prøve å få pengene fra arbeidsgiveren).

Det er strenge vilkår:

• Kravet må gjelde arbeid som er omfattet av en allmenngjøringsforskrift.
• Du må sende skriftlig krav til den solidaransvarlige senest tre måneder etter at lønnen forfalt.
• Den solidaransvarlige skal betale innen tre uker etter at kravet kom fram.

Ansvaret gjelder lønn opp til nivået i forskriften, ikke en høyere lønn du har avtalt. Et tilsvarende ansvar finnes for innleide arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 14-12 c.

Når arbeidsgiveren nekter eller er borte

Betaler ikke arbeidsgiveren etter fristen, kan du bringe saken inn for forliksrådet. Et rent lønnskrav behandles normalt der først, og det koster lite. Får du medhold, kan dommen tvangsfullbyrdes. Er du utsendt fra et utenlandsk firma, kan du etter forskrift om utsendte arbeidstakere § 9 reise søksmål i Norge, i rettskretsen du har jobbet i.

Holder arbeidsgiveren tilbake lønn med vilje for å tjene på det, kan det være lønnstyveri etter straffeloven § 395. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Du kan anmelde forholdet til politiet. En anmeldelse gir deg ikke pengene automatisk, men den kan legge press på arbeidsgiveren.

Går arbeidsgiveren konkurs, dekker staten lønnskrav gjennom lønnsgarantiordningen, med en øvre grense på to ganger grunnbeløpet i folketrygden per krav. Ordningen gjelder bare ved konkurs og noen få andre tilfeller, ikke når arbeidsgiveren bare har forsvunnet. Du kan lese mer om hvordan du søker lønnsgaranti.

Vernet mot straff fra arbeidsgiveren

Mange er redde for å miste jobben eller boligen hvis de klager. Arbeidsgiveren kan ikke si deg opp fordi du krever lønnen du har krav på. En slik oppsigelse vil ikke være saklig. For utsendte arbeidstakere er gjengjeldelse forbudt etter utsendingsforskriften § 10, og du kan kreve oppreisning uten at arbeidsgiveren må ha skyld.

Det kan likevel lønne seg å ta vare på kopier av alt du sender og mottar. Blir du sagt opp kort tid etter at du har krevd lønn, er tidspunktet i seg selv et argument du kan bruke.

Kort oppsummert

• Krev lønnen skriftlig fra arbeidsgiveren med beløp, periode og frist, og ta vare på bevis.
• Utenlandsk arbeidstaker som ikke har fått lønn, kan få hjelp og veiledning hos SUA, Arbeidstilsynet og fagforeninger.
• I bransjer med allmenngjort tariffavtale kan oppdragsgiveren i kjeden være ansvarlig hvis du krever det skriftlig innen tre måneder etter forfall.
• Betaler ingen, kan du gå til forliksrådet, anmelde lønnstyveri eller søke lønnsgaranti ved konkurs.