Allmenngjort tariffavtale – rettighetene utover minstelønn
Allmenngjøring rettigheter utover minstelønn er stikkordet: der en tariffavtale er allmenngjort, gjelder de sentrale bestemmelsene i den for alle arbeidsgivere i bransjen, uansett om verken virksomheten eller den enkelte ansatte er organisert. Det handler ikke bare om minstelønn, men ofte også om dekning av reise, kost og losji ved oppdrag utenfor hjemstedet, og regler for overtidsbetaling. I flere bransjer der allmenngjøring brukes, kan et selskap lenger opp i kontraktskjeden dessuten bli ansvarlig hvis en underleverandør ikke betaler ut det bransjen faktisk krever.
Allmenngjøring rettigheter utover minstelønn, og hvorfor ordningen finnes
Vanligvis gjelder en tariffavtale bare for arbeidsgivere som selv er bundet av den, og bare for ansatte som er omfattet. Allmenngjøring bryter med det utgangspunktet i utvalgte bransjer der myndighetene har vurdert at useriøse aktører ellers ville presse lønns- og arbeidsvilkårene urimelig langt ned, ofte i bransjer med mye utenlandsk arbeidskraft og kort avstand mellom seriøse og useriøse leverandører. Der en tariffavtale allmenngjøres, blir de utvalgte bestemmelsene i den bindende minstestandard for alle i bransjen, uavhengig av organisering.
Byggebransjen er det mest kjente eksempelet, men ordningen brukes også i flere andre bransjer der myndighetene har sett samme mønster av sosial dumping over tid.
Hva allmenngjøring faktisk dekker, utover minstelønn
Allmenngjøring handler sjelden bare om en minstesats i kroner og øre. I mange av bransjene der ordningen brukes, omfatter den også dekning av reise, kost og losji for arbeidstakere som må bo borte fra hjemmet i forbindelse med oppdrag, samt regler for hvordan overtid skal betales. Poenget er at disse elementene like gjerne kan brukes til å presse den reelle timeprisen ned, selv om selve minstelønnen ser riktig ut på papiret.
Robert oppdaget avviket på en byggeplass i Oslo
Robert jobbet for en utenlandsk underentreprenør på et byggeprosjekt i Oslo, ansatt gjennom et firma han knapt hadde hatt kontakt med utover en kort samtale før oppstart. Lønnsslippen viste et beløp som lå tydelig under det han senere fikk vite var den allmenngjorte minstelønnen for bransjen, og ingenting var trukket fra for reise til og fra brakkeriggen der han bodde i byggeperioden.
En kollega fra en annen underentreprenør på samme byggeplass fortalte Robert at han burde sjekke lønnsslippen sin opp mot bransjens satser, siden allmenngjøringen gjaldt uansett hvem som var arbeidsgiveren hans. Robert tok kontakt med Arbeidstilsynet for å få bekreftet nivået, og fant ut at differansen over de siste tre månedene utgjorde et betydelig beløp han hadde krav på etterbetalt, atskilt fra spørsmålet om hva som skjer med feriepengene av det samme underbetalte grunnlaget.
Da underentreprenøren viste seg vanskelig å få tak i, og etter hvert ikke svarte på henvendelser i det hele tatt, fikk Robert vite at han også kunne rette et krav mot hovedentreprenøren på prosjektet. Solidaransvaret oppover i kontraktskjeden er nettopp bygget for denne situasjonen: det skal ikke være mulig for et prosjekt å skyve ansvaret nedover til en underleverandør som forsvinner når regningen kommer.
Hvem solidaransvaret faktisk rammer
Ansvaret ligger normalt hos den som har engasjert underleverandøren direkte, altså det leddet rett over i kontraktskjeden, ikke automatisk hos byggherren øverst i kjeden. Har prosjektet flere ledd med underentreprenører under hverandre, kan det være nødvendig å avklare nøyaktig hvilket ledd som faktisk skal holdes ansvarlig for akkurat ditt krav, noe som kan kreve bistand for å kartlegge riktig.
For Robert betydde det i praksis at han måtte sende et skriftlig krav med dokumentasjon på timene han hadde jobbet og differansen mellom det han faktisk hadde fått utbetalt og det bransjen krevde, til hovedentreprenøren fremfor bare til den forsvunne underentreprenøren. Kravet ble ikke betalt med en gang, men etter noen ukers korrespondanse, der hovedentreprenøren først forsøkte å vise til at ansvaret lå et annet sted i kjeden, endte saken med at differansen ble utbetalt direkte fra hovedentreprenørens side, uten at Robert måtte gå videre til noen tvisteløsning.
Ikke alle bransjer har allmenngjorte tariffavtaler, og innholdet i dem varierer fra bransje til bransje der ordningen faktisk brukes. Jobber du i en bransje uten allmenngjøring, gjelder isteden den vanlige regelen om at bare organiserte arbeidsgivere og ansatte er bundet av en tariffavtale. Er du usikker på om din egen bransje er omfattet, er det raskeste å spørre fagforeningen som organiserer bransjen, eller undersøke direkte hos Arbeidstilsynet, som fører oversikt over hvilke forskrifter som gjelder til enhver tid.
Hva du sjekker hvis du mistenker at du er underbetalt
Sammenlign lønnsslippen din med de gjeldende satsene for bransjen, og se etter om reise, kost og losji er dekket slik ordningen krever der du jobber. Arbeidstilsynet kan bekrefte gjeldende nivåer, og fagforeningen i bransjen har ofte oppdatert oversikt selv om du ikke selv er medlem. Er situasjonen din også preget av at du egentlig er innleid fremfor fast ansatt, er forskjellen på innleie og ansettelse verdt å lese for å forstå hvem som faktisk er din arbeidsgiver i denne saken.
Kort oppsummert
- Allmenngjøring rettigheter utover minstelønn gjelder alle arbeidsgivere i bransjen, uavhengig av organisering hos verken bedriften eller deg selv.
- Reglene dekker ofte mer enn minstelønn, blant annet reise, kost og losji ved oppdrag borte, og overtidsbetaling.
- Blir en underleverandør ikke betalt eller unndrar seg ansvar, kan et solidaransvar oppover i kontraktskjeden holde neste ledd ansvarlig.
- Sammenlign alltid lønnsslippen din med bransjens satser dersom noe virker lavt, uavhengig av hva arbeidskontrakten din selv sier.
- Arbeidstilsynet kan bekrefte gjeldende satser og gi veiledning selv om verken du eller arbeidsgiveren din er organisert.