Utestående lønn fra en arbeidsgiver som bare har forsvunnet

Jostein satt igjen med «arbeidsgiver forsvunnet lønn», ikke konkurs

Jostein jobbet som snekker i et lite entreprenørfirma med fire ansatte. I februar kom lønnen som normalt. I mars uteble den helt, og daglig leder svarte verken på telefon, SMS eller e-post. Kontoret sto tomt når Jostein kjørte forbi. Han visste ikke om firmaet var konkurs, avviklet, eller bare midlertidig i økonomisk trøbbel, og det gjorde ham usikker på hva han faktisk kunne foreta seg.

Det viktige poenget her er at «forsvunnet» ikke er det samme som «konkurs». Så lenge selskapet formelt sett fortsatt eksisterer, uten at noen har begjært det konkurs, er det ingen lønnsgaranti å hente ennå. Garantien er koblet til et åpnet konkursbo, ikke til at sjefen din har blitt umulig å nå. Er problemet heller at arbeidsgiveren rett og slett ikke vil betale selv om du får tak i vedkommende, er fremgangsmåten et annet sted i denne artikkelserien.

Konkursbegjæring som arbeidstaker

Du trenger ikke vente på at arbeidsgiveren selv begjærer oppbud. Har du et krav som er forfalt og ikke bestridt, kan du som kreditor sende et skriftlig betalingsvarsel med en kort frist, og deretter begjære selskapet konkurs for tingretten dersom fristen løper ut uten betaling. Terskelen er lav når kravet gjelder ubetalt lønn, nettopp fordi lønnskrav har en sterk stilling i konkurslovgivningen.

I praksis er selve konkursbegjæringen ofte det som får fart på saken. Mange selskaper som har «forsvunnet» fra en ansatt, dukker plutselig opp igjen når posten fra tingretten lander i postkassen, fordi konsekvensene av en åpnet konkurs rammer eieren personlig på måter et ubesvart lønnskrav ikke gjør. Betaler de da likevel, er saken løst uten at du trenger å gå videre.

Send derfor betalingsvarselet skriftlig og rekommandert, ikke bare som en tekstmelding som lett kan forsvinne i mengden. Skriv presist hva kravet gjelder, for hvilke måneder, og hvilken frist du setter for betaling før du går videre med konkursbegjæring. Er brevet tydelig nok på dette punktet, blir det langt vanskeligere for motparten i etterkant å påstå at kravet egentlig var uklart eller omtvistet.

Går selskapet konkurs: dette dekker lønnsgarantien

Blir selskapet faktisk slått konkurs, melder du lønns- og feriepengekravet ditt til bostyreren som blir oppnevnt av tingretten, ved bruk av NAVs eget skjema for lønnsgaranti. Ordningen dekker krav som er fortrinnsberettigede i boet, opp til to ganger folketrygdens grunnbeløp per arbeidstaker. Også lønn i oppsigelsestiden er dekket, men bare begrenset til den første måneden etter at boet ble åpnet.

Dette betyr at selv om selskapet ikke har en krone igjen på konto, får du som regel dekket det du har krav på gjennom staten, ikke gjennom boet selv. Det er nettopp derfor konkursbegjæring ofte er raskere og tryggere enn å vente på at et pengeløst selskap plutselig finner midler.

Når selskapet er oppløst uten konkurs

Verre er det når selskapet aldri blir slått konkurs, men i stedet strykes fra Foretaksregisteret eller formelt oppløses uten et konkursbo. Da er det ingen lønnsgaranti å søke, fordi garantien forutsetter nettopp et åpnet konkursbo. I den situasjonen må du i stedet vurdere om noen i ledelsen kan holdes personlig ansvarlig, for eksempel dersom styret fortsatte å pådra selskapet forpliktelser lenge etter at det var klart at det ikke kunne gjøre opp for seg.

Dette er en tyngre vei å gå enn en ordinær lønnsgarantisak, fordi du da må sannsynliggjøre at noen konkrete personer har opptrådt ansvarsbetingende, ikke bare at selskapet mangler penger. Nettopp derfor lønner det seg å begjære konkurs tidlig, mens selskapet fortsatt formelt eksisterer, fremfor å vente til det er strøket og garantiordningen ikke lenger er tilgjengelig i det hele tatt.

Jostein valgte selv den første veien. Han sendte et rekommandert brev med to ukers betalingsfrist, og da fristen løp ut uten svar, begjærte han selskapet konkurs. To uker senere var lønnen hans betalt av den tidligere daglig lederen personlig, som klart foretrakk det fremfor en åpnet konkurssak i eget navn.

Slik dokumenterer du kravet mens du venter

Skriv ned alt du kan dokumentere: timelister, lønnsslipper fra tidligere måneder, SMS-er der arbeidsgiveren erkjenner gjelden, og datoene du har forsøkt å nå vedkommende. Denne dokumentasjonen trenger du både for konkursbegjæringen og for meldingen til bostyrer dersom saken faktisk ender med konkurs. Har du samtidig krav på penger fra et annet forhold, som en usignert sluttavtale, bør du holde dette adskilt fra det rene lønnskravet, siden de kan følge ulike spor videre i systemet, se artikkelen om lønnskrav i forliksrådet eller tingretten for hvordan et bestridt krav håndteres når det ikke løses frivillig.

Kort oppsummert

• En «arbeidsgiver forsvunnet lønn»-situasjon er ikke det samme som konkurs, og lønnsgarantien trer først inn når det faktisk er åpnet et konkursbo.
• Som arbeidstaker kan du selv sende betalingsvarsel og begjære arbeidsgiveren konkurs dersom et forfalt lønnskrav ikke betales.
• En konkursbegjæring får ofte fart på en sak fordi konsekvensene rammer eieren hardere enn et ubesvart krav gjør.
• Lønnsgarantien dekker krav opp til to ganger grunnbeløpet, og også lønn i oppsigelsestiden får du dekket for den første måneden etter at boet ble åpnet.
• Blir selskapet oppløst uten konkurs, finnes ingen lønnsgaranti å søke, og du må i stedet vurdere personlig ansvar hos ledelsen.