Bo i uskifte og flytte til sykehjem – hva skjer med boet?

Olaug flytter inn på sykehjem, leiligheten står tom

Olaug er 81 år og har sittet i uskiftet bo i ni år etter at mannen hennes døde. Hun har to stebarn fra hans første ekteskap og ett felles barn med ham. Da hukommelsen sviktet for alvor i vinter, flyttet Olaug inn på sykehjem, og treromsleiligheten der de bodde sammen har stått tom siden. Stebarna, som aldri har vært begeistret for at hun satt i uskifte i utgangspunktet, ringte rundt til advokater for å høre om flyttingen endelig utløste retten til deres del av arven etter faren. Svaret de fikk overrasket dem: ingenting i loven kobler botype til boform. Olaug sitter fortsatt i uskiftet bo, akkurat som dagen før hun flyttet.

Familien hadde snakket om uskifte da faren døde, men ingen hadde egentlig tenkt gjennom hva som skulle skje den dagen Olaug selv ble pleietrengende. Det felles barnet var innstilt på at moren fikk bestemme selv så lenge hun ønsket det, mens stebarna var mer utålmodige, delvis fordi de hadde egne økonomiske planer de håpet en arv kunne bidra til. Denne typen forventningsgap mellom stebarn og gjenlevende er nettopp der de fleste konflikter om uskifte og sykehjem oppstår, ikke i selve regelverket.

Uskifte sykehjem er ikke det samme som skifteplikt

Uskifte sykehjem er et søk som dukker opp igjen og igjen fra pårørende som lurer på nøyaktig dette, og svaret er kort: nei, en institusjonsplass endrer ikke retten til å sitte i uskiftet bo. Uskifte er en ordning knyttet til gjenlevende ektefelle som person, ikke til hvor personen bor eller hvor frisk hun er. Det som derimot kan utløse plikt til å skifte, er at Olaug selv, av egen fri vilje, velger å kreve skifte, for eksempel fordi hun ønsker et ryddigere økonomisk bilde før hun blir dårligere. Det andre som kan utløse plikt, er om hun inngår nytt ekteskap eller flytter sammen med en ny partner, noe reglene i arveloven kapittel 5 om nytt samliv regulerer særskilt. Ingen av delene er aktuelt for Olaug nå, og stebarna må derfor smøre seg med tålmodighet.

Hva skjer med boligen når ingen lenger bor der

Leiligheten er fortsatt en del av uskifteboet, selv om den står tom. Olaug, eller den som har fullmakt for henne dersom helsen ikke lenger tillater at hun tar avgjørelser selv, kan velge å selge den. Pengene fra et slikt salg går ikke ut til stebarna eller det felles barnet, de blir liggende i boet på samme måte som leiligheten gjorde, klare til å inngå i det endelige oppgjøret den dagen uskifteboet en gang skal skiftes. Mange tror boligsalg i seg selv utløser et oppgjør, men det gjør det ikke: salgssummen bytter bare form fra fast eiendom til bankinnskudd. Har Olaug fått en fremtidsfullmakt aktivert fordi hun ikke lenger forstår rekkevidden av egne beslutninger, er det fullmektigen som håndterer et eventuelt salg på hennes vegne, innenfor rammene fullmakten faktisk gir.

Selv om ingen lenger bor i leiligheten, må boligforsikringen fortsatt betales fra uskifteboets midler mens den venter på et eventuelt salg, og de fleste forsikringsselskap krever da at noen sjekker innom med jevne mellomrom for at avtalen skal gjelde fullt ut ved en eventuell skade. Har du lurt på selve fremgangsmåten når en gjenlevende ønsker å selge bolig mens hun sitter i uskifte, er praksisen den samme uansett om årsaken til at boligen står tom, er sykehjem eller noe annet. Stebarna og det felles barnet har ingen rett til å bli konsultert før et slikt salg, men de færreste gjenlevende velger å holde det hemmelig, siden et åpent bo som regel skaper mindre mistenksomhet enn et lukket ett.

Når stebarna faktisk kan kreve at boet gjøres opp

Etter arveloven § 28 har arvingene en adgang til å kreve skifte av uskifteformuen, men denne adgangen er snever og forutsetter mer enn utålmodighet. Vanlige situasjoner der arvinger med rette kan reise krav, er dersom gjenlevende gir bort verdier i strid med arveloven § 23, altså gaver som står i klart misforhold til det boet er verdt, eller dersom hun forsømmer boet på en måte som truer arvingenes fremtidige del. At Olaug bor på sykehjem og har en leilighet som står tom, oppfyller ikke noen av disse vilkårene. Har du lurt på det mer generelle spørsmålet om når uskiftebo må skiftes, gjelder de samme snevre unntakene uansett hvor gjenlevende bor. Stebarna kan følge med på hvordan boet forvaltes og be om innsyn ved bekymring, men å kreve skifte bare fordi ventetiden oppleves lang, fører ikke frem. Ønsker de likevel et bedre innblikk i hvordan Olaug forvalter formuen, kan de be om en enkel oversikt over kontiene og eiendelene i boet, uten at det i seg selv er noe angrep på hennes rett til å fortsette i uskifte.

Sykehjemsplassen koster, men regningen følger Olaug, ikke boet

Kommunen beregner egenandelen for sykehjemsoppholdet ut fra Olaugs egen inntekt og formue, ikke ut fra hva som står oppført som verdier i uskifteboet på papiret. Stebarna trenger derfor ikke frykte at hele boet tømmes for å dekke sykehjemsregningen bare fordi hun sitter i uskifte snarere enn å ha skiftet med en gang mannen døde. Hvordan den kommunale beregningen slår ut i akkurat Olaugs tilfelle, avhenger av hennes samlede økonomi, og det bør hun eller fullmektigen hennes avklare direkte med kommunen. Det uskifte-sjekken derimot kan vise, er hvor mye av formuen som faktisk ligger i uskifteboet, og hva slags rettigheter stebarna og det felles barnet sitter på når skiftet en dag kommer.

Kort oppsummert

• Uskifte sykehjem er ikke det samme som skifteplikt: boet består selv om gjenlevende flytter til sykehjem for godt.
• Skifteplikt utløses normalt bare når gjenlevende selv krever skifte, eller inngår nytt ekteskap eller samboerskap.
• Selges boligen mens gjenlevende sitter i uskifte, går salgssummen inn i boet og utbetales ikke til arvingene før et skifte gjennomføres.
• Etter arveloven § 28 har arvingene bare en snever adgang til å kreve skifte, forbeholdt situasjoner som misbruk av boets midler.
• Kommunen beregner egenandelen for sykehjemsplassen ut fra gjenlevendes egen økonomi, ikke ut fra hva som ligger i uskifteboet.