Lønner uskiftet bo seg for deg?

Slik fungerer reglene

Uskiftet bo betyr at gjenlevende ektefelle eller samboer (med felles barn) velger å beholde hele boet samlet i stedet for å skifte det med en gang. De avdødes livsarvinger får da ikke sin arv utbetalt før uskifteboet en gang skiftes — enten fordi gjenlevende selv velger det, eller ved gjenlevendes egen død.

Fordelen er først og fremst trygghet og fleksibilitet: gjenlevende slipper å dele opp felles bolig eller andre verdier med en gang, og kan fortsette omtrent som før økonomisk. Det er også ofte den enkleste løsningen praktisk og følelsesmessig rett etter et dødsfall.

Ulempene er reelle og ofte undervurdert. For det første overtar gjenlevende personlig ansvar for avdødes gjeld på dødsfallstidspunktet ved å velge uskifte — er det usikkerhet om gjeld, bør man vurdere å utstede proklama (offentlig kunngjøring med frist for kreditorer å melde krav) før man bestemmer seg. For det andre er gjenlevendes rådighet over boet ikke fri — man kan ikke gi bort eller selge unna verdier til underpris uten samtykke fra arvingene. For det tredje må uskifteboet skiftes hvis gjenlevende gifter seg på nytt — det er ikke mulig å ta et nytt ekteskap inn i et løpende uskifte uten videre. Og for det fjerde, har avdøde særkullsbarn, må disse samtykke til uskifte — nekter de, kan de kreve sin del av arven skiftet ut med en gang, uavhengig av hva gjenlevende ønsker.

Det finnes ikke noe fasitsvar på om uskifte «lønner seg» — det avhenger av forholdet til eventuelle særkullsbarn, hvor oversiktlig økonomien til avdøde er, og gjenlevendes egne fremtidsplaner.