Nytt ekteskap stopper uskifte
Arveloven § 27 sier at retten til uskifte faller bort hvis den lengstlevende gifter seg. Da må uskifteboet skiftes.
Dette er en klar regel. Uskifte bygger på at lengstlevende forvalter en formue som også knytter seg til førstavdødes arvinger. Ved nytt ekteskap skal ikke den gamle uskifteformuen bare gli videre inn i en ny familiesituasjon.
Nytt samboerskap kan gi arvingene krav på skifte
Etter § 27 kan en arving kreve skifte hvis lengstlevende har hatt samboer i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn med samboeren.
| Ny situasjon for lengstlevende | Virkning |
|---|---|
| Gifter seg | Uskifteretten faller bort |
| Samboer i minst to år | Arving kan kreve skifte |
| Barn med samboer | Arving kan kreve skifte |
| Venter barn med samboer | Arving kan kreve skifte |
Klanderverdig rådighet kan også utløse skifte
Arveloven § 28 gir arvingene rett til å kreve skifte hvis lengstlevende rår over uskifteformuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.
Dette er ikke en regel mot vanlige utgifter. Lengstlevende kan leve av formuen. Men store gaver, uforsvarlig tapping eller disposisjoner som setter arvingenes fremtidige rett i fare, kan være noe annet.
⚠️ Grense: Det er ikke nok at arvingene er uenige i pengebruken. Loven krever klanderverdig rådighet og vesentlig reduksjon eller fare for det.
Praktisk eksempel
Leif sitter i uskifte etter kona Ragnhild. Tre år senere flytter han sammen med Mari, og de får barn. Ragnhilds barn fra første ekteskap kan da kreve skifte etter § 27. Hvis Leif i tillegg har gitt bort store deler av uskifteformuen, kan § 28 også bli relevant.
Hva kan du gjøre nå?
- Sjekk om lengstlevende har giftet seg. Da er regelen klar.
- Undersøk samboerskap. Varighet og felles barn er avgjørende.
- Dokumenter kritiske disposisjoner. Gaver, salg og uttak må konkretiseres.
- Vurder krav om skifte. Bruk § 27 eller § 28 etter situasjonen.
- Beregn oppgjøret etter § 29. Skifte av uskifteformuen har egne fordelingsregler.