Uskifte med fellesbarna, skifte med særkullsbarnet – delvis uskifte

Ahmed sitter igjen med to fellesbarn og en steddatter som sier nei

Ahmed giftet seg med kona si for tolv år siden. Hun hadde en datter fra et tidligere forhold, og sammen fikk de to barn til. Da hun døde brått av hjerteinfarkt i vår, satt Ahmed igjen med tre barn å forholde seg til, der bare to av dem er hans egne. Han ønsket å sitte i uskiftet bo slik loven i utgangspunktet gir ham rett til, men steddatteren, nå 24 år og etablert i egen leilighet, sa nei takk. Hun ville ha sin del av arven nå, ikke om ti eller tjue år når Ahmed selv en dag går bort.

Ahmed forsto reaksjonen hennes, men ble likevel usikker på hva som egentlig skjedde videre. Kunne han fortsatt sitte i uskifte med de to yngste barna, eller falt hele ordningen bort fordi steddatteren nektet? Han ringte tingretten for å få klarhet, og fikk beskjed om at spørsmålet var langt mer vanlig enn han trodde, og at det faktisk fantes en etablert løsning for akkurat denne situasjonen.

Delvis uskifte: samtykke fra særkullsbarn, ikke fra fellesbarna

Etter arveloven § 14 har en gjenlevende ektefelle rett til å overta felleseiet uskiftet med fellesbarna uten at noen trenger å spørre om lov. Regelen endrer seg når det finnes et særkullsbarn, altså et barn arvelateren hadde fra før ekteskapet. Arveloven § 15 krever samtykke fra nettopp dette barnet for at gjenlevende skal få sitte i uskifte med akkurat den andelen som tilhører barnet. Sier steddatteren nei, slik hun gjorde overfor Ahmed, faller ikke hele uskifteordningen bort. Det betyr bare at hennes andel må skiftes ut med en gang, mens fellesbarnas andeler kan bli liggende i boet som normalt. Denne mellomløsningen kalles delvis uskifte, og den brukes oftere enn folk tror i familier som ligner Ahmeds.

Slik beregnes steddatterens andel før resten blir liggende i uskifte

Beregningen starter med å dele boet i to tenkte deler. Steddatteren har krav på sin arvelodd av morens andel av felleseiet, beregnet som om et fullt skifte hadde funnet sted den dagen moren døde. I Ahmeds tilfelle utgjorde boet, bolig, bil og sparepenger til sammen, rundt 5,4 millioner kroner. Halvparten regnes som morens andel etter det ordinære likedelingsoppgjøret mellom ektefellene, og av denne halvparten arver steddatteren sin lovbestemte brøk sammen med de to fellesbarna, siden alle tre er livsarvinger etter moren. Steddatterens konkrete andel ble dermed et fast kronebeløp som måtte finansieres og utbetales før resten av formuen kunne bli stående i uskifte for Ahmed og de to yngste barna. Denne beregningsmåten er den samme uansett om boet er stort eller lite: det avgjørende er alltid hvor stor andel av felleseiet som faller på moren, og hvor stor brøk av akkurat den andelen steddatteren har krav på som livsarving.

Praktisk gjennomføring: skifteattest for to formuer i ett bo

I praksis måtte Ahmed skaffe likvider til utbetalingen uten å selge boligen familien fortsatt bor i. Løsningen ble å bruke noe av sparepengene og ta opp et mindre lån med pant i boligen, slik at steddatteren fikk pengene sine innen noen måneder uten at Ahmed og de to yngste barna måtte flytte. Skifteattesten tingretten utsteder i slike saker, viser tydelig hvilken del av boet som er skiftet ut til steddatteren, og hvilken del som fortsatt ligger i uskifte under Ahmeds rådighet. Banken forholdt seg til dette dokumentet uten problemer da lånet skulle etableres. Har du et lignende regnestykke foran deg, kan arvefordelings-kalkulatoren gi et første overslag over hvor stor andelen faktisk blir.

Fallgruvene som skaper krangel mellom stebarn og fellesbarn

Den vanligste konflikten i saker som Ahmeds, oppstår ikke rundt selve regelen, men rundt verdsettelsen. Steddatteren mente boligen var verdt mer enn takstmannen Ahmed hadde bestilt kom frem til, og et par uker gikk med til å diskutere en ny, uavhengig taksering før begge parter aksepterte tallet. Fellesbarna, som fortsatt er mindreårige, ble representert av en verge i disse samtalene siden de ikke kan ivareta egne interesser i et oppgjør som i realiteten gjelder deres egen fremtidige arv. En annen fallgruve er å tro at steddatterens samtykke, dersom hun likevel hadde sagt ja, ville bundet henne for alltid. Det gjør det ikke. Samtykke til uskifte kan trekkes tilbake senere, og da må også hennes andel skiftes ut fra det tidspunktet, ikke bare ved dødsfallet. Ahmed og familien valgte derfor å skrive ned enigheten skriftlig, slik at ingen senere kunne være i tvil om hva som faktisk var avtalt, selv om et slikt notat ikke i seg selv hindrer at et samtykke trekkes tilbake dersom steddatteren en dag skulle ombestemme seg.

Kort oppsummert

• Delvis uskifte betyr at gjenlevende sitter i uskiftet bo med fellesbarna, mens særkullsbarnets andel skiftes ut med en gang.
• Etter arveloven § 15 kreves samtykke fra særkullsbarnet bare for den andelen som faktisk tilhører dette barnet, ikke for fellesbarnas del.
• Andelen som skal skiftes ut, beregnes som om et fullt oppgjør hadde funnet sted på dødsfallstidspunktet, og betales som et fast kronebeløp.
• Skifteattesten viser hvilken del av boet som er skiftet ut, og hvilken del som fortsatt ligger i uskifte.
• Særkullsbarnets samtykke kan trekkes tilbake senere, og da må også den andelen skiftes ut fra det tidspunktet.