Uriktige opplysninger etter skaden kan frata retten til erstatning.
Bevisst uriktige opplysninger som du gir etter at skaden har skjedd, kan frata deg retten til erstatning helt. Dette følger av forsikringsavtaleloven § 8-1, som pålegger deg (den sikrede) å gi selskapet riktige og fullstendige opplysninger og dokumenter som trengs for å avgjøre erstatningsoppgjøret. Oppgir du bevisst feil opplysninger, for eksempel om skadeomfanget eller verdien av det som er tapt, kan selskapet nekte å utbetale erstatning selv om skaden i seg selv er dekket av forsikringen. Regelen skal sikre at oppgjøret bygger på korrekt informasjon, ikke bare at selve skadehendelsen er reell. Det er skillet mellom en ærlig feilvurdering og en bevisst overdrivelse som avgjør hvor alvorlig konsekvensen blir for deg.
Hva slags opplysninger må jeg gi etter en skade?
Etter forsikringsavtaleloven § 8-1 skal du gi selskapet de opplysningene og dokumentene som er tilgjengelige og nødvendige for å fastslå ansvaret og beregne erstatningen. Ved et innbrudd betyr det typisk kvitteringer, bilder, verditakster og politianmeldelse som viser hva som faktisk er stjålet eller ødelagt. Selskapet kan også be om tilleggsdokumentasjon underveis i saksbehandlingen.
Hva regnes som «bevisst» uriktige opplysninger?
Bevisst uriktige opplysninger betyr at du med viten og vilje oppgir noe som ikke stemmer, ikke at du husker feil eller tar en beskjeden feilvurdering. Si at du etter et innbrudd oppgir at et smykke var laget av ekte gull og verdt et betydelig høyere beløp enn det faktisk var, vel vitende om at dette ikke stemte. Det er nettopp en slik bevisst overdrivelse regelen i § 8-1 rammer.
Hva skjer hvis jeg overdriver verdien av det som er stjålet?
Oppdager selskapet at du bevisst har overdrevet verdien på ett eller flere av gjenstandene i kravet, kan det få konsekvenser for hele oppgjøret, ikke bare den aktuelle gjenstanden. Loven er streng nettopp fordi tilliten mellom deg og selskapet er avgjørende for at oppgjørssystemet skal fungere. Selskapet trenger ikke bevise at du har løyet om alt – det er nok at én bevisst uriktig opplysning er dokumentert.
Nei, en glemt kvittering eller en unøyaktig anslått alder på en gjenstand rammes normalt ikke av § 8-1 på samme måte som en bevisst løgn. Forskjellen ligger i om du visste at opplysningen var feil da du ga den. Har du gjort en ærlig feilvurdering av verdien, bør du korrigere den så snart du oppdager feilen, fremfor å la den stå. Selskapet skal se hen til om avviket kan forklares med naturlig usikkerhet, for eksempel ved verdsettelse av brukte gjenstander uten kvittering, eller om det heller peker mot en bevisst overdrivelse.
Oppdager du selv at du har oppgitt feil verdi eller feil beskrivelse av skaden, og korrigerer dette overfor selskapet før saken er avgjort, stiller situasjonen seg annerledes enn om feilen først avdekkes av selskapet i etterkant. En selvstendig retting viser at feilen ikke var ment å villede, og kan tale for en mildere vurdering enn om selskapet må avdekke uriktigheten på egen hånd gjennom kontroll av kvitteringer eller verditakster.
Kan selskapet kreve en uavhengig verdivurdering av det som er stjålet?
Ja, selskapet kan be om at verdien på kostbare gjenstander, som smykker, dokumenteres gjennom en uavhengig takst fremfor bare din egen vurdering. Dette er ikke et uttrykk for mistillit i seg selv, men en del av den vanlige dokumentasjonsplikten etter forsikringsavtaleloven § 8-1. Har du ikke original kvittering eller takst, kan andre bevis, som bilder tatt før tyveriet eller vitneforklaringer, også bidra til å sannsynliggjøre verdien. Har du verken kvittering, takst eller bilder, kan det bli vanskeligere å nå frem med den opprinnelig oppgitte verdien, selv om selve tyveriet ikke er omtvistet.
Ja, plikten til å gi riktige opplysninger etter en skade følger av forsikringsavtaleloven § 8-1 uavhengig av om det er innbo-, bil-, reise- eller dyreforsikring som er berørt. Overdriver du reparasjonskostnaden for en bil etter en kollisjon, eller oppgir feil om omfanget av en veterinærregning, rammes du av samme prinsipp som ved overdrevet verdi på stjålne smykker. Fellesnevneren er at selskapet skal kunne stole på det du oppgir, uansett hvilket produkt det gjelder.
Kan selskapet nekte hele erstatningen, eller bare den delen som er feil?
Loven åpner for at hele retten til erstatning kan falle bort ved bevisst uriktige opplysninger, ikke bare den delen kravet gjaldt. I praksis vil selskapet vurdere alvoret og omfanget av det uriktige, men risikoen for å miste hele kravet er reell nok til at det aldri lønner seg å overdrive et skadekrav. Nettopp derfor lønner det seg alltid å oppgi et forsiktig og realistisk anslag, fremfor å runde oppover i håp om en høyere utbetaling.
Kort oppsummert
- Forsikringsavtaleloven § 8-1 pålegger deg å gi riktige og fullstendige opplysninger etter en skade.
- Bevisst uriktige opplysninger kan frata deg hele retten til erstatning, ikke bare den aktuelle delen av kravet.
- En ærlig feilvurdering av verdi eller omfang rammes annerledes enn en bevisst overdrivelse.
- Korriger feil så snart du oppdager dem, fremfor å la en unøyaktighet stå.
- Selskapet kan kreve dokumentasjon som kvitteringer, bilder og politianmeldelse for å vurdere kravet.