Kan selskapet nekte oppgjør ved uriktige opplysninger?

Hva plikter jeg å opplyse om etter at skaden har skjedd?

Forsikringsavtaleloven § 8-1 pålegger deg som sikret å gi selskapet de opplysningene og dokumentene selskapet trenger for å vurdere kravet og beregne erstatningen. Dette er en annen plikt enn opplysningsplikten ved tegning. Her handler det om å beskrive selve skaden og omfanget av den riktig, ikke om helseopplysninger eller risikoforhold fra før forsikringen ble tegnet.

Si at det har vært innbrudd i boligen din, og flere gjenstander er stjålet. Da plikter du å gi en korrekt liste over hva som faktisk ble borte, med riktige opplysninger om verdi og alder på tingene, ikke en liste pyntet med gjenstander som aldri var i boligen eller med oppblåste verdivurderinger.

Hva er forskjellen på opplysningsplikt ved tegning og ved oppgjør?

Opplysningsplikten ved tegning, regulert i forsikringsavtaleloven § 4-1, handler om hva du må fortelle selskapet før forsikringen inngås, slik at selskapet kan vurdere risikoen riktig. Opplysningsplikten ved oppgjør, som følger av § 8-1, handler om noe annet: å gi et korrekt bilde av hva som faktisk har skjedd og hvilket tap du har hatt, etter at skaden allerede er inntruffet. Begge pliktene kan få konsekvenser for erstatningen dersom du bryter dem, men de rammer ulike faser av forsikringsforholdet.

Hvor alvorlig må den uriktige opplysningen være?

Loven skiller mellom bevisst uriktige opplysninger og opplysninger som bare er feil ved en glipp. Har du for eksempel husket feil på alderen til et TV-apparat, eller regnet litt for høyt på verdien av et smykke uten å mene å lure selskapet, er dette noe annet enn å bevisst legge til gjenstander som aldri fantes eller aldri ble stjålet. Det er de bevisst uriktige opplysningene som etter § 8-1 kan frata deg retten til erstatning, ikke enhver unøyaktighet.

Hva må selskapet bevise for å nekte oppgjør?

Selskapet kan ikke bare påstå at noe er overdrevet og deretter avslå hele kravet. Selskapet må sannsynliggjøre at opplysningene faktisk var uriktige, og at du ga dem bevisst, altså at du visste, eller i det minste var totalt likegyldig til, at det du oppga ikke stemte. Er det bare snakk om en reell uenighet om verdivurdering, for eksempel at du og selskapet vurderer alderen på en gjenstand ulikt, er dette normalt noe helt annet enn bevisst uriktige opplysninger, og bør løses som en verdsettelsesdiskusjon, ikke som et avslag på hele kravet.

Kan jeg rette opp en feil jeg oppdager selv i etterkant?

Ja. Oppdager du selv at du har oppgitt noe feil, for eksempel at en gjenstand du trodde var stjålet dukker opp igjen, bør du melde fra til selskapet med en gang. Å korrigere feilen selv, før selskapet oppdager den på egen hånd, styrker din troverdighet betydelig og skiller deg klart fra situasjonen loven i § 8-1 tar sikte på å ramme. Det er nettopp den bevisste, ukorrigerte uredeligheten som kan koste deg hele erstatningen.

Det kan også oppstå situasjoner der du er usikker på nøyaktig hvilken verdi en stjålet gjenstand hadde, for eksempel fordi kvitteringen er borte sammen med tingen selv. I slike tilfeller er det bedre å oppgi et forsiktig anslag og forklare usikkerheten åpent for selskapet, enn å runde oppover for å være på den sikre siden. Skriver du tydelig at et beløp er et anslag, og begrunner hvordan du har kommet frem til det, for eksempel ved å vise til lignende produkter eller tidligere kvitteringer for noe sammenlignbart, unngår du at en ærlig vurdering senere blir tolket som en bevisst overdrivelse. Har du bilder av gjenstandene fra før tyveriet, kvitteringer i nettbutikkens ordrehistorikk eller garantibevis, er dette god dokumentasjon som styrker både verdivurderingen og din troverdighet samlet sett. Jo bedre du kan underbygge opplysningene dine med konkret dokumentasjon, desto mindre rom er det for at selskapet skal kunne hevde at du har gitt bevisst uriktige opplysninger etter § 8-1.

Har selskapet spørsmål til enkelte poster på listen din, er det beste du kan gjøre å svare utfyllende og rolig, fremfor å bli defensiv. En åpen dialog om usikre verdivurderinger løses som regel gjennom en ordinær verdsettelsesprosess, og sjelden gjennom et fullstendig avslag, så lenge det ikke er tegn til bevisst uredelighet i det du har oppgitt.

Har du forsikret innboet ditt til en fast sum uavhengig av enkeltgjenstandenes verdi, kan diskusjonen om verdivurdering få mindre praktisk betydning enn ved en forsikring der hver gjenstand vurderes individuelt, men kravet til riktige opplysninger etter § 8-1 gjelder uansett hvilken oppgjørsmodell avtalen bygger på.

Kort oppsummert

• Forsikringsavtaleloven § 8-1 krever at du gir riktige opplysninger og dokumenter når en skade skal gjøres opp.
• Bevisst uriktige opplysninger om skaden kan frata deg retten til erstatning helt.
• Vanlige unøyaktigheter eller uenighet om verdivurdering rammes ikke på samme måte som bevisst uredelighet.
• Selskapet må sannsynliggjøre at du visste opplysningene var uriktige.
• Oppdager du selv en feil, bør du melde korrigering til selskapet umiddelbart.