Uriktige helseopplysninger kan svekke reiseforsikringens dekning.

Hva regnes som en helseopplysning jeg må gi ved kjøp av reiseforsikring?

Forsikringsavtaleloven § 4-1 pålegger deg å svare riktig på det selskapet konkret spør om, samt av eget tiltak opplyse om vesentlige forhold. Ved reiseforsikring spør mange selskaper direkte om kroniske sykdommer, pågående behandling eller nylige sykehusinnleggelser. Har spørsmålet vært konkret stilt, for eksempel om du har diabetes eller hjerte- og karsykdom, plikter du å svare korrekt på nettopp dette. Er spørsmålet mer generelt formulert, må du vurdere om en tilstand du lever med er så vesentlig for risikoen forsikringen skal dekke, at den bør opplyses om selv uten et helt presist spørsmål.

Hva skjer hvis jeg blir syk på reisen med en tilstand jeg ikke opplyste om?

Blir du innlagt på sykehus i utlandet med forverring av en kronisk sykdom du ikke opplyste om ved tegning, vil selskapet vurdere sammenhengen mellom den udokumenterte tilstanden og den aktuelle sykdomshendelsen. Er det klar medisinsk sammenheng, kan selskapet med hjemmel i § 4-2 sette ned eller nekte erstatning for behandlingskostnadene knyttet til nettopp denne tilstanden. Blir du derimot syk av noe helt urelatert, for eksempel en akutt matforgiftning som ikke har noen sammenheng med den kroniske sykdommen du ikke oppga, er det mindre grunnlag for at den manglende opplysningen skal påvirke akkurat dette kravet.

Gjør det noen forskjell om jeg glemte det, eller bevisst lot være å nevne det?

Ja, dette er det sentrale skillet i § 4-2. Har du glemt en eldre diagnose fordi den har vært stabil og symptomfri i lang tid, og du oppriktig ikke tenkte over at den var relevant for reiseforsikringen, taler dette for uaktsom opplysningssvikt, som kan gi en forholdsmessig avkortning. Har du derimot bevisst valgt å ikke nevne en aktiv, kjent tilstand fordi du fryktet at forsikringen ville bli dyrere eller at du ville få avslag på søknaden, kommer dette nærmere svikaktig opplysningssvikt, der selskapet kan bli helt uten ansvar for skadetilfellet. Det er normalt selskapet som først vurderer sammenhengen mellom den udokumenterte tilstanden og sykdomshendelsen på reisen, gjerne basert på legeerklæringer fra behandlingsstedet i utlandet og informasjon fra fastlegen din i Norge.

Hva om legen visste om tilstanden, men jeg selv ikke tenkte over det som relevant?

Opplysningsplikten etter § 4-1 knytter seg til hva du selv visste eller burde ha forstått var relevant, ikke til hva som finnes av informasjon i en journal du aldri har sett grunn til å tenke over. Har du en gammel diagnose som legen din har notert, men som aldri har gitt deg symptomer eller vært tema i konsultasjoner de siste årene, kan det være forståelig at du ikke automatisk kobler den til et spørsmål om kroniske sykdommer ved kjøp av reiseforsikring. Er tilstanden derimot noe du har fått informasjon om, tar medisiner for, eller har vært til jevnlig kontroll for, er det vanskeligere å hevde at du ikke forsto relevansen. Er du i tvil om en eldre diagnose fortsatt er «aktiv» nok til å måtte opplyses om, er det tryggest å nevne den og heller la selskapet vurdere betydningen, fremfor å avgjøre selv på forhånd at den er uten interesse for reiseforsikringen din.

Må jeg opplyse om helseproblemer selv om jeg bare kjøper en enkeltreiseforsikring?

Opplysningsplikten etter § 4-1 gjelder uavhengig av om du tegner en løpende reiseforsikring som del av en større innboavtale, eller kjøper en enkeltstående reiseforsikring for én bestemt tur. Skal du på en lengre utenlandsreise og kjøper en egen, tidsbegrenset forsikring for anledningen, må du svare like riktig på helsespørsmålene der som ved en ordinær, løpende avtale. Det er selve avtaleinngåelsen, ikke forsikringens varighet, som utløser opplysningsplikten etter loven.

Hva bør jeg tenke på for å unngå problemer med helseopplysninger ved reiseforsikring?

• Les helsespørsmålene nøye, og svar ut fra din faktiske, kjente helsetilstand på tegningstidspunktet.
• Opplys om kroniske eller tilbakevendende tilstander selv om de har vært stabile en periode.
• Ta kontakt med selskapet dersom du er usikker på om en tilstand må nevnes.
• Vurder om det finnes egne tilleggsforsikringer eller vilkår for reisende med kjente sykdommer.

Kort oppsummert

• Forsikringsavtaleloven § 4-2 kan gi avkortning eller bortfall av reiseforsikringens dekning ved uriktige helseopplysninger.
• Selskapet ser på om det er sammenheng mellom den skjulte tilstanden og sykdommen som oppstår på reisen.
• Uaktsom glemsel vurderes mildere enn bevisst, svikaktig fortielse av en kjent diagnose.
• Opplysningsplikten gjelder likt for enkeltreiseforsikring som for løpende reiseforsikring.
• Full åpenhet om helsetilstanden ved tegning er den tryggeste veien til dekning ved sykdom på reisen.