Kan uorganiserte bli tvunget til å slutte å jobbe under streik?
Nei, som uorganisert er du ikke i streik, og verken fagforeningen eller arbeidsgiveren kan pålegge deg å streike. Utgangspunktet er at du har rett og plikt til å fortsette med de vanlige arbeidsoppgavene dine. Arbeid som de streikende ellers ville gjort, kan du nekte å utføre. Stopper bedriften fordi de streikende mangler, kan arbeidsgiveren permittere deg, og da har du ikke krav på permitteringslønn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Uorganisert under streik: du er ikke omfattet av plassoppsigelsen
En streik settes i verk gjennom en plassoppsigelse. Den gis enten av arbeidstakeren selv eller av fagforeningen på vegne av medlemmene (arbeidstvistloven § 15). Streiken gjelder for de arbeidstakerne som omfattes av plassoppsigelsen (§ 17).
Er du ikke medlem av forbundet som streiker, har ingen sagt opp plassen din. Du er da ikke i streik. Fagforeningen har ingen myndighet over deg og kan ikke beordre deg til å legge ned arbeidet. Arbeidsgiveren kan heller ikke sende deg hjem uten lønn med beskjed om at «alle streiker nå». Arbeidsavtalen din løper som før.
Det gjelder også om tariffavtalen brukes for deg. Mange uorganiserte får lønn etter overenskomsten fordi arbeidsgiveren følger den for alle. Det gjør deg ikke til part i streiken.
Det motsatte er en lockout, der arbeidsgiveren stenger arbeidstakerne ute. Les om lockout og lønn hvis det er det som skjer hos dere.
Hva du kan og ikke kan bli bedt om å gjøre
Utgangspunktet er at arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik, har rett og plikt til å fortsette med sine ordinære arbeidsoppgaver. Det er altså ikke valgfritt for deg å bli hjemme i solidaritet uten at det får følger. Uteblir du fra jobben uten grunn, er det fravær som i en vanlig uke.
Grensen går ved de streikendes oppgaver. Tar du over arbeid som er blokkert fordi de som pleier å gjøre det, er i lovlig streik, kalles det streikebryteri. Det er ikke forbudt i lov, men du kan nekte å gjøre det. Arbeidsgiveren kan ikke bruke styringsretten til å pålegge deg å gjøre jobben til kolleger som streiker.
Hvor grensen går mellom dine ordinære oppgaver og de streikendes, er ikke alltid lett å si. En viss omdisponering kan være lov. Har du vanligvis hjulpet til i en annen avdeling noen timer i uka, kan du fortsette med det. Skal du plutselig gjøre hele jobben til en kollega som streiker, er du over grensen.
Streikevakter og blokade
Streiken omfatter også det at fagforeningen søker å sperre bedriften for arbeidskraft (§ 1). Fagforeningen kan derfor blokkere en arbeidsplass for å hindre at andre gjør de streikendes oppgaver.
Streikevakter utenfor arbeidsplassen kan informere deg om streiken og be deg la være å gå inn. De kan ikke tvinge deg. Å tvinge noen til å gjøre eller unnlate noe ved urettmessig atferd eller trusler er straffbart etter straffeloven § 251. Vil du gå på jobb og gjøre de vanlige oppgavene dine, har du rett til det.
Det kan likevel være lurt å snakke med streikevaktene og forklare hva du skal gjøre. Da blir det lettere for begge sider å se at du gjør ditt eget arbeid og ikke arbeidet til dem som streiker.
Permittert på grunn av streiken
Er det ikke mer arbeid til deg fordi produksjonen stopper, kan arbeidsgiveren permittere deg. Etter permitteringslønnsloven § 3 har arbeidsgiveren ingen plikt til å betale permitteringslønn når permitteringen skyldes arbeidskamp. Du mister altså de vanlige lønnsdagene i starten av en permittering.
Tiden du er permittert på grunn av streik, telles heller ikke med i den perioden arbeidsgiveren kan permittere uten lønnsplikt. En streik bruker dermed ikke opp arbeidsgiverens permitteringstid.
Dagpenger er ikke sikkert. Etter folketrygdloven § 4-22 får ikke den som blir ledig på grunn av en arbeidstvist, dagpenger når to vilkår er oppfylt. Du må bli ledig ved den bedriften eller arbeidsplassen tvisten gjelder, og det må antas at lønns- eller arbeidsvilkårene dine blir påvirket av utfallet av tvisten. Følger arbeidsgiveren tariffavtalen for deg også, kan resultatet av streiken påvirke lønnen din, og da kan du stå uten dagpenger. Jobber du i en annen del av bedriften med vilkår som ikke henger sammen med tariffavtalen, kan svaret bli et annet.
Hvor lang varsel du skal ha før permitteringen, står ikke i permitteringslønnsloven. Det følger av tariffavtalen eller av ulovfestede regler om permittering.
Oskar på lageret
Oskar jobber som truckfører på et lager i Drammen og er ikke organisert. Kollegene i forbundet blir tatt ut i streik en mandag. Oskar møter som vanlig.
Lagersjefen ber ham ta over plukking av ordre, som er arbeidet til de streikende. Oskar sier nei og fortsetter med å kjøre inn varer som allerede står på rampen. Det er hans vanlige jobb, og den kan han gjøre.
Etter fire dager er rampen tom, og det kommer ikke flere varer. Lageret permitterer Oskar fra neste mandag. Han har en månedslønn på 41 600 kroner, og arbeidsgiveren betaler ikke permitteringslønn fordi permitteringen skyldes streiken.
Oskar søker dagpenger. Lageret følger overenskomsten for alle ansatte, også for ham, og streiken gjelder nettopp den overenskomsten. Det kan bety at NAV mener lønnen hans blir påvirket av utfallet, så han ikke får dagpenger mens streiken varer.
Kort oppsummert
- Som uorganisert under streik jobber du som vanlig, fordi plassen din ikke er sagt opp.
- Verken fagforeningen eller arbeidsgiveren kan pålegge deg å streike.
- Du kan nekte å gjøre de streikendes arbeid, og streikevakter kan ikke tvinge deg.
- Stopper arbeidet, kan du bli permittert uten krav på permitteringslønn.
- Dagpenger kan falle bort hvis lønnen din blir påvirket av utfallet av streiken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.