Lockout: arbeidsgiver stenger meg ute – hva skjer med lønnen?

Lockout er ikke det samme som en vanlig permittering

Det er lett å blande sammen dette kampmiddelet med permittering, siden begge innebærer at du ikke jobber og ikke får ordinær lønn en periode. Forskjellen ligger i hvorfor det skjer. Permittering er noe arbeidsgiver gjør ensidig fordi det ikke finnes nok arbeid, gjerne på grunn av markedsforhold utenfor noens kontroll. Det andre er derimot et bevisst virkemiddel arbeidsgiversiden bruker i en pågående interessetvist, altså en forhandling om fremtidige lønns- og arbeidsvilkår som har låst seg.

Mens en permittering ofte rammer utvalgte avdelinger eller stillinger etter kriterier som ansiennitet, rammer denne typen konflikt typisk alle ansatte som er omfattet samtidig, som et samlet trykk for å få fagforeningen tilbake til forhandlingsbordet.

Hvordan konflikten varsles og gjennomføres

Utestengingen kan ikke iverksettes fra den ene dagen til den neste uten videre. Den varsles gjennom de samme kanalene som streik, normalt gjennom Riksmekleren, som er den offentlige meklingsinstansen for interessetvister. Poenget med varslingen er at begge parter, og samfunnet for øvrig, skal få en siste mulighet til å løse saken før den faktisk trer i kraft.

Er det en hel bransje eller et helt tariffområde som rammes, er det gjerne en arbeidsgiverforening, ikke den enkelte bedrift alene, som beslutter og varsler stengingen. Det gjør at selv en liten arbeidsplass kan bli rammet av en konflikt som egentlig handler om et helt landsdekkende oppgjør, ikke om noe som har oppstått lokalt. En enkeltbedrift kan i noen tilfeller også gå til dette skrittet alene, dersom den selv er part i en fastlåst forhandling, men det er mindre vanlig enn at det skjer samlet gjennom en arbeidsgiverforening.

Hamid ble stengt ute selv om han ikke var medlem noe sted

Hamid jobbet som produksjonsmedarbeider i en bedrift der arbeidsgiverforeningen var part i et landsdekkende tariffoppgjør som brøt sammen. Han hadde aldri meldt seg inn i noen fagforening og fulgte konflikten mest fra sidelinjen gjennom det kollegene fortalte, uten å tro at den egentlig angikk ham personlig.

Da utestengingen trådte i kraft etter mislykket mekling, viste det seg at den omfattet hele virksomheten, ikke bare de organiserte ansatte. Hamid fikk beskjed om at han ikke skulle møte på jobb, og at lønnsutbetalingen ville stanse fra samme dato som for de organiserte kollegene. Uten medlemskap i noe forbund hadde han heller ikke krav på konfliktbidrag, og sto derfor uten inntekt i hele perioden konflikten varte.

Konflikten løste seg etter tre uker, da partene sentralt kom til enighet gjennom fortsatt mekling. Hamid fikk beskjed om å møte på jobb igjen dagen etter at avtalen var undertegnet, og lønnen begynte å løpe fra samme dato. Episoden lærte ham at organisasjonstilhørighet ikke avgjør om en slik stenging rammer deg, men den avgjør om du har noe sikkerhetsnett mens den pågår.

I ettertid meldte Hamid seg inn i forbundet som organiserte kollegene hans, ikke fordi han angret på noe han hadde gjort feil under konflikten, men fordi de tre ukene uten inntekt hadde vist ham hvor sårbar situasjonen ble når han sto helt alene i en konflikt han uansett ikke kunne styre unna. Neste gang en tilsvarende konflikt skulle oppstå i bransjen, ville han i det minste ha et konfliktbidrag å falle tilbake på.

Hvor lenge en slik konflikt kan vare

Det finnes ingen fast øvre grense for hvor lenge situasjonen kan pågå, siden lengden i praksis styres av hvor lang tid det tar før partene finner tilbake til en løsning. Noen konflikter løses i løpet av noen dager gjennom fornyet mekling, mens andre kan trekke ut i uker dersom avstanden mellom partene er stor. Det er sjelden i noens interesse at stengingen varer unødvendig lenge, siden både produksjonstap for arbeidsgiver og inntektstap for de ansatte øker for hver dag konflikten fortsetter.

Hva du kan gjøre hvis du rammes

Sjekk om NAV har noen ordning for slike perioder dersom konflikten trekker ut i tid, siden situasjonen ikke nødvendigvis følger de samme reglene som ordinær permittering. Er du fagorganisert, undersøk hva forbundet ditt konkret tilbyr av konfliktbidrag, og fra hvilken dag det eventuelt løper. Er du usikker på hvordan dette forholder seg til det motsatte virkemiddelet, er artikkelen om å kreve tariffavtale gjennom forhandling og eventuell streik et naturlig sted å lese videre, siden mekanismene speiler hverandre fra hver sin side av bordet. Har situasjonen isteden startet med at du selv vurderer å melde deg ut av fagforeningen midt i en streik, gjelder andre regler enn de som beskrives her.

Kort oppsummert

• Lockout er arbeidsgiversidens lovlige kampmiddel i en interessetvist, og stanser lønnen fra arbeidsgiver mens konflikten pågår.
• Til forskjell fra permittering rammer denne typen stenging normalt hele virksomheten samlet, ikke utvalgte avdelinger etter ansiennitet.
• Stengingen varsles gjennom de samme kanalene som streik, normalt gjennom Riksmekleren, før den faktisk kan tre i kraft.
• Uorganiserte ansatte rammes på samme måte som organiserte, men har normalt ikke krav på konfliktbidrag fra noe forbund.
• Lønnsplikten gjenopptas fra den dagen partene kommer til enighet og konflikten formelt er over.