Kan ungdom tvangsplasseres på institusjon på grunn av rus og kriminalitet?

Hva loven krever for tvangsplassering av ungdom

Regelen står i barnevernsloven § 6-2. Barneverns- og helsenemnda kan vedta at et barn skal bo på institusjon uten samtykke fra barnet selv eller fra de som har foreldreansvar. Det er nemnda som avgjør, ikke barnevernstjenesten alene, og vedtaket forutsetter at saken er lagt frem for nemnda med en begjæring fra kommunen.

Det er to hovedvilkår. For det første må mindre inngripende tiltak ikke kunne skape tilfredsstillende forhold for barnet, og plasseringen må være nødvendig ut fra barnets situasjon. For det andre må barnet utsette sin utvikling for alvorlig fare på en av tre måter, som er beskrevet under.

Loven sier «barn», og barnevernsloven gjelder til 18 år. Paragrafen har ingen nedre aldersgrense.

Rus og kriminalitet: når er faren alvorlig nok

De tre grunnlagene i § 6-2 er:

• alvorlige eller gjentatte lovbrudd
• vedvarende problematisk bruk av rusmidler
• andre utpreget skadelige handlinger

Rus og kriminalitet er dermed to av grunnlagene, og de kan opptre sammen. Lovteksten bruker ordene «alvorlige eller gjentatte» om lovbrudd og «vedvarende problematisk» om rus. Et enkelt tilfelle av hasjbruk eller en enkelt butikktyveri er ikke nok. Det må være et mønster som setter ungdommens utvikling i alvorlig fare.

Det er heller ikke nok at ungdommen har gjort noe straffbart. Plasseringen er ikke en straff, og den erstatter ikke en eventuell straffesak. Spørsmålet i nemnda er om ungdommen trenger å bo på en institusjon for å få stanset utviklingen, og om hjelp hjemme eller i frivillige tiltak ikke er nok. En ungdom som er dømt for noe alvorlig, kan altså være plassert etter barnevernsloven samtidig som straffesaken går sin gang, men grunnlaget og vurderingen er ulike.

Nemnda må i tillegg være trygg på at institusjonen er faglig og materielt i stand til å gi forsvarlig hjelp, og at den er godkjent av Bufetat til å ta imot barn etter denne bestemmelsen.

Samtykke først, tvang når det ikke holder

Før en tvangssak er det vanligvis forsøkt frivillige tiltak. Barnevernsloven § 6-1 gir mulighet til frivillig opphold på institusjon på samme vilkår som i § 6-2, hvis barnet og de som har foreldreansvar samtykker. For ungdom over 15 år er ungdommens eget samtykke nok. Samtykke må være skriftlig, og institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter innflytting.

Det betyr at mange saker løses uten nemnda. Hvis ungdommen sier ja til å bo på institusjon, trengs ikke tvangsvedtak. Har hun fylt 15, er hennes samtykke nok, og uten det kan § 6-1 ikke brukes selv om foreldrene sier ja. Da må kommunen eventuelt gå veien om § 6-2.

Hvis situasjonen er akutt, kan barnevernstjenestens leder eller påtalemyndigheten treffe et akuttvedtak etter § 4-4. Det faller bort hvis begjæring til nemnda ikke foreligger innen to uker.

Hvordan saken går og hvilke rettigheter ungdommen har

Etter § 12-3 er barn som har fylt 15 år part i saken. I saker om tiltak for barn som utsetter sin utvikling for fare, er barnet alltid part, uansett alder, så lenge barnet forstår hva saken gjelder. Det betyr at ungdommen kan uttale seg, få innsyn og være med i nemndmøtet. Hun og foreldrene kan ha rett til fri rettshjelp, og nemnda behandler saken i et møte med forhandlinger der partene kan legge frem sin versjon.

Vedtaket kan ankes. Nemndas avgjørelse kan bringes inn for tingretten, og fristen for å gjøre det er én måned. Hvordan det foregår, er beskrevet i artikkelen om anke til tingretten.

Kort oppsummert

• Nemnda kan vedta tvangsplassering på institusjon av ungdom på grunn av rus og kriminalitet når barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare.
• Grunnlagene er alvorlige eller gjentatte lovbrudd, vedvarende problematisk rusbruk eller andre utpreget skadelige handlinger.
• Mindre inngripende tiltak må være forsøkt eller vurdert som utilstrekkelige, og plasseringen må være nødvendig.
• Tvangsplassering er ikke en straff og avgjøres uavhengig av en eventuell straffesak.
• Ungdommen er alltid part i saken og kan anke nemndas vedtak til tingretten.