Ulovlig overvåket av arbeidsgiver: dette kan du gjøre
Mener du at du er ulovlig overvåket av arbeidsgiver, er første steg å finne ut hva som faktisk registreres, og å ta det opp med arbeidsgiveren, gjerne sammen med en tillitsvalgt eller verneombudet. Du kan kreve innsyn i opplysningene om deg og be om at de slettes og at overvåkingen stanses. Brudd på personvernreglene kan klages inn til Datatilsynet, og brudd på drøftingsplikten i arbeidsmiljøloven hører under Arbeidstilsynet. Har overvåkingen skadet deg, kan du kreve erstatning, også for den belastningen det har vært.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når er overvåking på jobben ulovlig?
All kontroll av ansatte må ha saklig grunn i virksomhetens forhold og ikke være en uforholdsmessig belastning, etter arbeidsmiljøloven § 9-1. Før et kontrolltiltak innføres, skal det drøftes med de tillitsvalgte, og du skal få informasjon om formål, gjennomføring og varighet, etter § 9-2. I tillegg gjelder personvernreglene og egne forskrifter om kameraovervåking og om innsyn i e-post og annet elektronisk utstyr.
Overvåking kan derfor være ulovlig av flere grunner:
- den mangler saklig grunn, eller går lenger enn formålet krever
- den er innført i det skjulte, uten informasjon og drøfting
- opplysningene brukes til noe annet enn det de ble samlet inn for
- opptak eller logger lagres lenger enn tillatt
- arbeidsgiveren har lest e-post eller filer uten at vilkårene var oppfylt
Det er ikke alltid lett å vite om grensen er passert. Det er heller ikke nødvendig før du tar de første stegene.
Steg 1: Skaff deg oversikt og dokumenter
Skriv ned hva du har sett eller fått vite, og når. Ta bilde av kameraer, skjermbilder av programmer eller varsler på PC-en, og ta vare på e-poster der overvåkingen nevnes. Noter hvem som har sagt hva.
Du har rett til innsyn i personopplysningene arbeidsgiveren har om deg, etter personvernreglene i personopplysningsloven. Be skriftlig om å få vite hva som registreres om deg, hvorfor, hvor lenge det lagres, og hvem som har sett det. Arbeidsgiveren skal svare uten ugrunnet opphold og som hovedregel innen en måned. Svaret gir deg et grunnlag å bygge på.
Steg 2: Ta det opp med arbeidsgiveren
Mange saker løses i et møte. Spør om tiltaket er drøftet med de tillitsvalgte, og be om å se informasjonen som skulle vært gitt til de ansatte. Har tiltaket ikke vært drøftet, er det et brudd på § 9-2 uansett om tiltaket ellers hadde vært lovlig.
Du kan be om at overvåkingen stanses og at opplysninger som er samlet inn ulovlig, slettes. Etter personvernreglene har du rett til sletting når opplysningene er behandlet ulovlig, og du har rett til å protestere mot behandling som bygger på arbeidsgiverens berettigede interesse. Lever kravet skriftlig, så har du dokumentasjon på at du har sagt fra.
Den tillitsvalgte har en egen rolle, fordi drøftingsplikten gjelder overfor de tillitsvalgte. Verneombudet skal blant annet påse at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt, og skjult overvåking kan gå ut over tilliten på en arbeidsplass.
Steg 3: Klag til Datatilsynet eller meld fra til Arbeidstilsynet
Datatilsynet fører tilsyn med personvernreglene og forskriftene om kameraovervåking og innsyn i e-post. Tilsynet kan gi pålegg om å stanse overvåkingen, slette opplysninger og endre rutiner, og kan ilegge virksomheten overtredelsesgebyr. Hvordan en slik klage foregår, er forklart i klage til Datatilsynet på arbeidsgiver.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidsmiljøloven, også reglene om drøfting og informasjon før kontrolltiltak.
Du kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet, etter § 2A-2. Gjengjeldelse mot den som varsler i samsvar med reglene, er forbudt etter § 2A-4. Det gjelder for eksempel advarsel, omplassering eller oppsigelse som en reaksjon på at du har sagt fra.
Steg 4: Krev erstatning, og vit hva som skjer med bevisene
Bryter arbeidsgiveren personvernreglene, kan du kreve erstatning for økonomisk tap etter personvernforordningen artikkel 82. Personopplysningsloven § 30 åpner i tillegg for oppreisning, det vil si erstatning for skade som ikke er økonomisk, når det synes rimelig. Erstatningen må du kreve fra arbeidsgiveren selv. Datatilsynets gebyr går til staten.
Har arbeidsgiveren brukt det som kom frem gjennom overvåkingen, i en sak mot deg, kan du be retten om å se bort fra beviset. Tvisteloven § 22-7 gir retten adgang til i særlige tilfeller å nekte bevis som er skaffet på utilbørlig måte. Regelen er en unntaksregel, og retten vil ofte tillate beviset, men ulovlig overvåking kan være et slikt tilfelle.
Vilde og programmet på PC-en
Vilde jobber i et regnskapsbyrå med 25 ansatte. En dag ser hun et ukjent ikon nederst på skjermen. Hun googler navnet og finner ut at programmet tar skjermbilder hvert femte minutt. Ingen har informert om det.
Hun tar skjermbilde av ikonet og sender en e-post til daglig leder med spørsmål om hva programmet registrerer, hvem som ser bildene, og hvor lenge de lagres. Samtidig kontakter hun den tillitsvalgte, Samuel, som bekrefter at saken aldri er drøftet.
Daglig leder svarer at programmet ble installert for å «se hvor mye folk jobber hjemmefra». Samuel krever drøftingsmøte og ber om at programmet fjernes og bildene slettes. Byrået avinstallerer programmet og bekrefter skriftlig at bildene er slettet. Vilde vurderer en klage til Datatilsynet, men lar være siden kravet hennes er oppfylt.
Kort oppsummert
- Er du ulovlig overvåket av arbeidsgiver, begynn med å dokumentere og kreve innsyn i hva som registreres.
- Ta det opp med arbeidsgiveren sammen med tillitsvalgt eller verneombud, og krev stans og sletting skriftlig.
- Datatilsynet behandler brudd på personvernreglene, og Arbeidstilsynet brudd på drøftingsplikten.
- Du kan kreve erstatning og oppreisning, og du er vernet mot gjengjeldelse når du varsler til tilsynet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.