Klage til Datatilsynet på arbeidsgiver: hva skjer, og hva kan jeg få?

Katrine ventet i seks måneder på svar om hva sjefen hadde lagret

Katrine jobber i en butikkjede og hadde bedt om innsyn i egne personalopplysninger etter en konflikt med nærmeste leder. Svaret uteble, purringen uteble, og etter seks måneder satt hun fortsatt uten noe som helst fra arbeidsgiveren. En venninne foreslo at hun rett og slett skulle klage til Datatilsynet, noe Katrine aldri hadde vurdert, siden hun forbandt tilsynet med noe stort og byråkratisk hun ikke trodde gjaldt vanlige arbeidstakere som henne.

Hun hadde googlet «hva gjør Datatilsynet egentlig» flere ganger uten å finne noe konkret svar, og satt igjen med en vag følelse av at dette var noe for advokater og store selskaper, ikke for en butikkmedarbeider med et enkelt spørsmål om egen personalmappe.

Slik sender du inn en klage, steg for steg

En klage til Datatilsynet sendes elektronisk gjennom tilsynets eget klageskjema, der du beskriver hva som har skjedd, hvilken virksomhet det gjelder, og hvilke forsøk du eventuelt har gjort på å løse saken direkte med arbeidsgiver først, enten det gjelder manglende innsyn, spredning av personopplysninger internt eller noe annet. Du trenger ikke juridisk språk eller formelle paragrafhenvisninger, bare en så konkret beskrivelse som mulig, gjerne med kopi av e-poster eller andre henvendelser du allerede har sendt. Du kan skrive klagen på norsk, og har du allerede en sak med et referansenummer hos arbeidsgiver, for eksempel en personalsak, ta det gjerne med, siden det gjør det enklere for tilsynet å koble klagen til riktig bakgrunn raskt. Katrine la ved kopien av innsynsforespørselen sin og de to purringene hun hadde sendt uten svar, slik at tidslinjen i saken var tydelig fra første stund.

Hva Datatilsynet faktisk gjør med saken din

Etter at klagen er mottatt, vurderer tilsynet om det er grunnlag for å undersøke saken nærmere, og kan da be arbeidsgiver om en skriftlig redegjørelse for hva som har skjedd og hvorfor. Finner tilsynet at reglene er brutt, kan det gi pålegg om retting, som å utlevere det du opprinnelig ba om, eller pålegg om å endre rutiner for fremtiden. Tilsynet er ikke en domstol, og målet med prosessen er som oftest å rette opp praksis fremover, ikke å straffe arbeidsgiver for enhver pris: mange saker ender med at virksomheten retter seg etter en veiledning eller et pålegg, uten at det noen gang blir snakk om et gebyr i det hele tatt. I grovere eller gjentatte saker kan Datatilsynet likevel ilegge virksomheten et overtredelsesgebyr, en økonomisk reaksjon som går til staten, ikke til deg som klager. Saksbehandlingstiden varierer med hvor mange saker tilsynet har til behandling, og kan i praksis ta alt fra noen uker til flere måneder.

Hva du selv kan få ut av saken, utover selve gebyret

Siden overtredelsesgebyret går til staten, er det egen sak om erstatning eller oppreisning fra arbeidsgiver som avgjør hva du selv sitter igjen med økonomisk. Personopplysningsloven gir deg rett til erstatning dersom et brudd har påført deg et økonomisk tap, og i visse tilfeller også oppreisning for belastningen bruddet i seg selv har vært, men dette kravet må du som hovedregel fremme selv, gjerne etter at Datatilsynets vurdering foreligger og gir saken din tyngde. Er beløpet du kan kreve lite, kan det likevel være verdt å fremme det, rett og slett fordi det tvinger arbeidsgiver til å ta stilling til hva som faktisk gikk galt, i stedet for å la saken forsvinne stille etter at selve klagen til Datatilsynet er avgjort. Vurderer du å gå videre med et større krav, kan det være verdt å sjekke om du har krav på fri rettshjelp i saken.

Katrine fikk svar tre uker etter at klagen ble sendt

Da Datatilsynet tok kontakt med arbeidsgiveren og ba om en redegjørelse, kom det svar Katrine aldri hadde fått på egen hånd: en fullstendig oversikt over hva som var lagret om henne, tre uker etter at klagen var sendt inn. Hun valgte å ikke gå videre med noe erstatningskrav, siden det viktigste for henne hadde vært å faktisk få se opplysningene, ikke å tjene penger på forsinkelsen. Hun fortalte etterpå kollegene sine om hvor lite som egentlig skulle til, et skjema, tre kopier av tidligere henvendelser og en kort beskrivelse, og flere av dem sa de aldri hadde visst at denne muligheten fantes for helt vanlige arbeidstakere. For Katrine var selve klageretten det som fikk saken løst, en rett hun heller aldri hadde brukt før, og som ikke krevde noe mer enn et skjema og en tydelig beskrivelse av det som hadde skjedd.

Kort oppsummert

• Klage Datatilsynet arbeidsgiver får mot seg, er gratis å sende, og du trenger verken advokat eller juridisk språk.
• Tilsynet kan pålegge retting, sletting eller endret praksis, og i grove tilfeller ilegge virksomheten et eget overtredelsesgebyr.
• Overtredelsesgebyret går til staten, mens erstatning eller oppreisning til deg selv må kreves separat fra arbeidsgiver.
• Klageretten din er lovbeskyttet, og frykt for gjengjeldelse er ingen grunn til å la være å sende klagen.