Arbeidsmiljøloven

§ 2A-2 — Hvordan skal du gå frem når du varsler?

Lurer du på hvem du skal sende varselet til? Arbeidsmiljøloven § 2 A-2 forklarer at du alltid kan varsle internt, til myndigheter, og i noen tilfeller rett til media.

Kort svar

Du kan alltid velge å varsle internt (til sjefen din eller via verneombudet), eller direkte til en offentlig myndighet som Arbeidstilsynet eller Politiet. Hvis saken har stor offentlig interesse, og det er nødvendig, gir loven deg også rett til å gå til pressen med saken.

Paragraftekst

(1) Arbeidstaker kan alltid varsle internt a) til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver b) i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling c) i samsvar med varslingsplikt etter lov, forskrift eller tariffavtale d) via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. (2) Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet. (3) Arbeidstaker kan varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom: a) arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet b) varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og c) arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig. (4) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med reglene i paragrafen her.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 2 A-2 gir deg en meny over hvordan du trygt kan si ifra om ulovligheter, uten å bryte lojalitetsplikten din til bedriften.

Det første nivået er intern varsling. Loven sier at du alltid kan ta det internt. Det enkleste er å følge bedriftens egne varslingsrutiner (alle bedrifter med fem eller flere ansatte plikter å ha slike rutiner skrevet ned). Du kan si det rett til sjefen, HR-avdelingen, styret, eller du kan bruke verneombudet eller fagforeningen din som et mellomledd. Hvis du bruker et verneombud, er det de som tar kampen videre på dine vegne.

Det andre nivået er ekstern varsling til myndigheter. Noen ganger er sjefen problemet, eller du stoler ikke på at bedriften rydder opp. Loven slår fast at du alltid har rett til å gå over hodet på dem og varsle direkte til staten. Du kan ringe Arbeidstilsynet hvis det gjelder farlig arbeidsmiljø. Du kan kontakte Økokrim hvis det er hvitvasking av penger. Du kan gå til Mattilsynet hvis restauranten din serverer helsefarlig kjøtt. Du trenger ikke å "spørre om lov" internt før du kontakter myndighetene.

Det tredje nivået er media. Å gå til avisa med bedriftens skitne skittentøy er det mest inngripende du kan gjøre. Derfor setter tredje ledd noen strengere krav her. For at du lovlig skal kunne kontakte VG eller NRK, må tre ting være på plass: Du må oppriktig tro at opplysningene er sanne. Saken må ha interesse for samfunnet (for eksempel forurensning av drikkevann eller korrupsjon med skattepenger). Og til slutt krever loven som hovedregel at du først har forsøkt å si ifra internt. Men hvis du vet at intern varsling bare vil føre til bevisforspillelse eller at sjefen vil gi deg sparken, kan du gå direkte til pressen.

Hvis arbeidsgiveren din etterpå påstår at du brøt reglene da du gikk til media, er det arbeidsgiveren som må bevise at du gjorde feil (fjerde ledd). Tvil kommer deg til gode.

Eksempel

Eksempel · Per

Per er regnskapsfører i en bedrift. Han oppdager at daglig leder forfalsker fakturaer for å svindle på skatten. Per vurderer først å varsle internt til HR, men HR-sjefen er gift med den daglige lederen. Per stoler derfor ikke på at en intern prosess vil fungere, og frykter at lederen vil slette bevisene. Han velger derfor å bruke rettigheten sin i § 2 A-2 andre ledd, og varsler eksternt direkte til Skatteetaten og Økokrim. Fordi loven gir ham ubetinget rett til å varsle offentlige myndigheter, har han gjort alt riktig, og sjefen har ingen juridisk mulighet til å straffe ham for "manglende lojalitet".

Vanlige feil

Arbeidsgivere krever at "alle problemer skal løses internt først", og truer ansatte som går til Arbeidstilsynet. (Dette er ulovlig, de ansatte har alltid rett til å kontakte myndigheter direkte).
Arbeidstaker sender et sint Facebook-innlegg om at sjefen er en idiot, og tror dette er lovlig varsling. (Varsling via media krever stor samfunnsinteresse, ikke bare utblåsning av personlig frustrasjon).
Bedrifter unnlater å lage skriftlige rutiner for hvem man skal sende varselet til, noe som skaper forvirring for de ansatte.

Hva bør du gjøre?

Tenk strategi før du varsler. Hvis problemet er at gulvet på lageret er farlig glatt, prøv alltid intern varsling først (for eksempel verneombudet). Det gir bedriften sjansen til å rydde opp, og saken løses raskest slik.

Hvis det derimot dreier seg om alvorlig økonomisk kriminalitet der toppledelsen er involvert, er intern varsling ofte fånyttes. Da bør du dokumentere det du har sett (ta kopier av dokumenter hvis du lovlig har tilgang til dem), og ta direkte kontakt med riktig tilsynsmyndighet.

Vil du gå til pressen? Kontakt en advokat eller fagforeningen din først. Kravene for lovlig varsling til media er strenge, og tråkker du feil her, mister du det lovmessige vernet og kan i verste fall risikere oppsigelse for brudd på lojalitetsplikten.

Dumme spørsmål

Må jeg følge "linjevei" og varsle min nærmeste leder først?

Nei. Du kan alltid hoppe over din nærmeste leder. Spesielt hvis det er lederen som er problemet. Du har rett til å varsle direkte til toppledelsen, HR, verneombud eller bedriftens eksterne varslingskanal (for eksempel et advokatfirma bedriften har leid inn).

Bryter jeg taushetsplikten min i kontrakten når jeg varsler?

Nei. Arbeidsmiljølovens rett til å varsle trumfer nesten alltid en intern taushetsplikt i arbeidsavtalen din, spesielt når du varsler til myndigheter. Men du må være forsiktig hvis du sitter med strengt lovbestemt taushetsplikt (for eksempel leger, sykepleiere eller advokater) — da må varselet tilpasses slik at pasient-/klientopplysninger ikke misbrukes åpent.

Hva er Arbeidstilsynets rolle?

Hvis du varsler Arbeidstilsynet om for eksempel ulovlig overtid eller farlige maskiner, plikter Arbeidstilsynet å holde navnet ditt hemmelig. De drar på tilsyn hos arbeidsgiveren din og sjekker forholdene, uten å avsløre hvem som ga dem tipset.