Turnusen er brutt: slik krever du det du har krav på
Ved brudd på turnusen og reglene for arbeidstid kan du kreve å få det du har krav på, både i penger og i fri. Avtalte vakter skal som utgangspunkt betales, og timer over lovens grenser skal betales med minst 40 prosent overtidstillegg. Start med å finne ut hvilken regel som er brutt, og samle dokumentasjon. Si så fra skriftlig til arbeidsgiver, og bruk tillitsvalgt, Arbeidstilsynet eller domstolene hvis det ikke hjelper.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Steg 1: Finn ut hvilke regler for turnus som er brutt
«Turnusen er brutt» kan bety mange ting. Det første du må gjøre, er å finne ut hvilken regel det gjelder. Det avgjør både hva du kan kreve, og hvem som kan hjelpe deg. De vanligste bruddene er:
- Arbeidsplanen er ikke laget i samarbeid med de tillitsvalgte, eller ikke drøftet med dem senest to uker før den tas i bruk (arbeidsmiljøloven § 10-3).
- Du får mindre enn 11 timer fri mellom to vakter, eller mindre enn 35 timer sammenhengende fri i uken (§ 10-8).
- Du jobber to søndager på rad uten skriftlig avtale (§ 10-8 fjerde ledd).
- Arbeidstiden går over grensen som gjelder for deg, for eksempel 38 timer i døgnkontinuerlig turnus (§ 10-4).
- Overtid betales uten tillegg, eller går over grensene for overtid (§ 10-6).
En tariffavtale kan gi andre regler enn loven. Sjekk den før du konkluderer.
Steg 2: Dokumenter bruddet
Uten dokumentasjon blir det ord mot ord. Samle dette:
- Turnusplanen slik den var da den ble publisert, og slik den ble etter endringene. Ta skjermbilder med dato.
- Meldinger, e-poster og SMS der du blir bedt om å ta vakter eller bytte.
- En egen oversikt over når du faktisk jobbet, med start og slutt for hver vakt.
- Lønnsslippene for den samme perioden.
Arbeidsgiver skal ha en oversikt over hvor mye hver ansatt har jobbet (§ 10-7). Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Be gjerne om en kopi av timene dine, og sammenlign med din egen oversikt.
Steg 3: Regn ut kravet ditt
Brudd på turnusreglene gir ikke i seg selv rett til en bestemt sum. Hva du kan kreve, avhenger av hva bruddet har ført til.
Har du jobbet mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, er de ekstra timene overtid etter § 10-6 andre ledd. Du har krav på vanlig lønn for timene og et tillegg på minst 40 prosent (§ 10-6 ellevte ledd). Tariffavtalen kan gi mer.
Har arbeidsgiver strøket vakter som stod i den avtalte planen, er utgangspunktet at du har krav på lønn for vaktene. Arbeidsgiver kan ikke ensidig redusere den arbeidstiden dere har avtalt. Hva som gjelder i detalj, kan avhenge av arbeidsavtalen og tariffavtalen.
For brudd på hviletiden eller søndagsreglene gir loven ikke et eget pengekrav. Tariffavtaler har ofte regler om kompensasjon. Ellers er det Arbeidstilsynet som kan sørge for at bruddene stopper.
Lønnskrav foreldes som hovedregel etter tre år (foreldelsesloven § 2). Vent ikke for lenge. Les mer om hvor langt tilbake du kan kreve ubetalt overtid.
Ewa krever overtidstillegget
Ewa er helsefagarbeider i full stilling på en kommunal institusjon med døgnkontinuerlig turnus. Grensen for hennes alminnelige arbeidstid er 38 timer i uken. I oktober blir turnusen endret flere ganger med to dagers varsel. Ewa jobber 12 timer mer enn grensen den måneden, og får betalt med sin vanlige timesats på 260 kroner for timene, men ikke noe tillegg. To ganger har hun bare ni timer fri mellom en kveldsvakt og en dagvakt.
Ewa lager en oversikt over vaktene, legger ved skjermbilder av turnusen og sender en e-post til lederen. Hun krever overtidstillegg for de 12 timene. Med minst 40 prosent tillegg utgjør det minst 104 kroner per time, altså minst 1 248 kroner. Hun skriver også at hviletiden ble brutt to ganger, og ber om at turnusen legges slik at det ikke skjer igjen.
Lederen betaler tillegget med neste lønn. Hviletiden blir brutt igjen i desember. Da tar Ewa saken med den tillitsvalgte, som tar den opp med virksomheten.
Steg 4: Si fra, skriftlig og konkret
Send en kort skriftlig henvendelse til nærmeste leder. Skriv hva som har skjedd, hvilken regel du mener er brutt, hva du krever og innen hvilken dato du vil ha svar. Hold det saklig.
Tillitsvalgte har rett til å være med på å lage arbeidsplanen, og har innsyn i oversikten over arbeidstiden. De er ofte de beste til å ta opp brudd med arbeidsgiver. Verneombudet skal se til at arbeidet utføres slik at helse og velferd blir ivaretatt (§ 6-2), og kan ta opp turnuser som sliter folk ut.
Å si fra om brudd på arbeidstidsreglene er en form for varsling. Gjengjeldelse mot den som varsler på forsvarlig måte, er forbudt (§ 2 A-4).
Steg 5: Arbeidstilsynet eller domstolene
Hjelper det ikke å ta det opp internt, kan du melde fra til Arbeidstilsynet. Tilsynet kan gi pålegg om at arbeidsgiver skal rette bruddene, og kan fastsette tvangsmulkt (§ 18-7) og overtredelsesgebyr hvis pålegget ikke følges. Arbeidstilsynet kan ikke kreve inn lønn for deg. Se hva som skjer når du melder arbeidsgiver til Arbeidstilsynet.
Penger du har krav på, må du kreve selv. Betaler ikke arbeidsgiver, kan du ta saken til forliksrådet eller tingretten. Er du medlem av en fagforening, kan den ofte hjelpe deg med kravet.
Kort oppsummert
- Finn først ut hvilke regler for turnus som er brutt, og om tariffavtalen gir andre regler.
- Dokumenter vaktene, endringene og lønnen før du krever noe.
- Timer over grensen gir krav på overtidstillegg på minst 40 prosent, og avtalte vakter skal som utgangspunkt betales.
- Si fra skriftlig, bruk tillitsvalgt, og meld fra til Arbeidstilsynet ved gjentatte brudd.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.