Treneren kommenterer kroppen min på en ubehagelig måte, hva gjør jeg?
Når treneren kommenterer kroppen din på en måte som er ubehagelig og seksuelt farget, kan det være seksuell trakassering, som er forbudt etter diskrimineringsloven § 13. Ledelsen i organisasjoner som idrettslag skal forebygge og søke å hindre slik trakassering. Du kan si fra til treneren, til styret eller lederen i laget, og du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Er du under 18, kan foreldrene dine hjelpe deg med å si fra.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når kommentarer fra treneren er trakassering
Diskrimineringsloven § 13 forbyr seksuell trakassering. Med det menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Det er altså nok at kommentaren virker slik på deg. Treneren trenger ikke ha ment noe vondt.
Kommentarer om at du har fått «pen kropp», om brystene eller rumpa dine, om hvordan du ser ut i treningstøyet, eller blikk og berøring som du ikke vil ha, kan være seksuell trakassering. Spøker og «bare ros» er ikke fritatt hvis det du kjenner på, er ubehag.
Et skille er verdt å kjenne til. Kommentarer om vekt eller form uten seksuell tone er ikke automatisk seksuell trakassering. De kan likevel være trakassering hvis de har sammenheng med et av grunnlagene i § 6, for eksempel kjønn, eller bryte andre regler i organisasjonen. Poenget er at det ikke er nok at kommentaren er sårende. Den må være seksuell eller knyttet til et diskrimineringsgrunnlag.
Hva idrettslagets ledelse skal gjøre
Loven sier at ledelsen i organisasjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering (§ 13 sjette ledd). Et idrettslag er en organisasjon, og styret og daglig leder har ansvaret. Når du varsler om en trener, skal ledelsen derfor ta tak i det og ikke vente.
Hvilke tiltak som er nok, avhenger av saken. Rimelige skritt er å snakke med treneren, hente inn det som skjedde, sørge for at du ikke må være alene med ham, og følge opp at det stopper. Vurderer ledelsen saken som alvorlig, kan treneren settes til side i påvente av utfallet.
Slik sier du fra
Du kan starte med treneren hvis du tør, og si tydelig at du ikke vil ha kommentarene. Det er ikke et krav. Du kan også gå rett til styreleder, daglig leder eller en tillitsperson i klubben. Skriv gjerne ned hva du sier og når, og be om svar skriftlig.
Er du under 18, kan en forelder ta kontakt på dine vegne. Det kan være vanskelig å si fra til noen som bestemmer over spilletid, og da kan en voksen gjøre det for deg.
Hvis du varsler eller klager, har du vern mot gjengjeldelse. Diskrimineringsloven § 14 forbyr å gjengjelde mot den som har klaget, så lenge hun ikke har opptrådt grovt uaktsomt. Å bli satt på benken fordi du har varslet, kan være brudd på dette forbudet.
Klage til nemnda og anmeldelse
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, som håndhever forbudet. Klagen er gratis. Saker om seksuell trakassering gir deg rett til muntlige forhandlinger. Nemnda kan pålegge stansing og andre tiltak, men den kan ikke tilkjenne oppreisning utenfor arbeidsforhold. Er treneren ansatt i klubben og du selv også er ansatt, er det arbeidsforhold. Er du vanlig utøver uten ansettelse, er det ikke det.
Har treneren berørt deg seksuelt uten at du har samtykket, kan det i tillegg være straffbart etter straffeloven § 298 eller § 297. Da kan du anmelde det til politiet. Nemnda avviser en sak mens politiet etterforsker, så du bør tenke gjennom rekkefølgen.
Tuva i håndballaget
Tuva er 17 år og spiller på juniorlaget. Treneren Henrik kommenterer sports-BH-en hennes foran de andre, sier hun «bør vise mer» på kampdag og sender henne meldinger sent på kvelden. Tuva forteller moren, som sender en e-post til styreleder i klubben med skjermbilder av meldingene.
Styret må ta stilling til e-posten. Det kan stille Henrik til svar, avtale at all kontakt går gjennom foreldre og i gruppechat, og vurdere om han kan fortsette. Hvis klubben ikke gjør noe, kan Tuva og moren klage klubben inn for nemnda. Nemnda kan da pålegge at trakasseringen stanses. Meldingene er et viktig beviselement.
Hva som hjelper når laget ikke gjør noe
Hvis styret ikke svarer eller bagatelliserer, har du fortsatt muligheter. Du kan sende en ny, skriftlig henvendelse og vise til at du har varslet før. Du kan ta kontakt med særforbundet eller krets, som klubben er knyttet til, og be om at de ser på saken. Ledelsen i organisasjoner har ansvar etter § 13 sjette ledd uansett hvem som er trener.
Dokumentasjon er viktig også her. Ta vare på meldinger, noter datoer og hva som ble sagt, og skriv ned navn på lagvenner som var til stede. Skjer det gjentatte ganger, er det lettere å vise mønsteret. Husk at nemnda kan avvise forhold som ligger mer enn tre år tilbake.
Du bestemmer selv om du vil gå videre, og du kan slutte i klubben uten at det gjør saken svakere. Å bytte lag fordi du ikke orker mer, er ikke en grunn til å miste retten til å klage.
Kort oppsummert
- Seksuelt farget kommentarer om kroppen din fra treneren kan være seksuell trakassering etter diskrimineringsloven § 13, selv om han ikke mente noe vondt.
- Ledelsen i idrettslaget skal forebygge og søke å hindre slik trakassering.
- Si fra til treneren, styret eller daglig leder, og få det skriftlig.
- Du kan klage til nemnda gratis, og du er vernet mot gjengjeldelse.
- Berøring uten samtykke kan i tillegg anmeldes til politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.