Transportgebyr ved overføring av kjøpekontrakt: er det lov?
Utbyggeren kan kreve transportgebyr bare hvis kontrakten sier det, og beløpet må ikke være urimelig. Bustadoppføringslova har ingen regel om slikt gebyr. Står det ikke noe i kontrakten, har han vanligvis ikke krav på noe, men kan likevel nekte samtykke til transporten. Er gebyret høyt, kan du kreve å få vite hva det skal dekke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om gebyr ved transport
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneBustadoppføringslova har ingen regel som sier at utbyggeren kan eller ikke kan kreve gebyr når en kjøper overfører kontrakten til en ny kjøper. Loven omfatter videresalg av en rett til en ny bolig (§ 1), men sier ingenting om hva utbyggeren kan ta betalt for å behandle det.
Det gjenstår to rammer. Den første er kontrakten. Står det i kontrakten at utbyggeren kan kreve gebyr ved overdragelse av kontrakten, har du i utgangspunktet avtalt det. Den andre er loven om at vilkår som er dårligere for deg enn lovens regler ikke gjelder (§ 3). Siden loven ikke regulerer transportgebyr, vil den bestemmelsen sjelden hjelpe deg direkte. Det som kan hjelpe, er den alminnelige regelen i avtaleloven § 36: En avtale eller et vilkår kan helt eller delvis settes til side eller endres så langt det ville være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre det gjeldende.
Når utbyggeren kan kreve gebyr
Utbyggeren kan kreve gebyr når kontrakten gir ham rett til det. Har du signert en kontrakt der det står «transportgebyr kr 15 000», er det en avtalt pris. Kontrakten kan også si at gebyret er «etter regning» eller «etter utbyggerens satser». Da må satsene være kjent og rimelige.
Utbyggeren kan ha en reell kostnad ved transport. Han må kontrollere at den nye kjøperen har finansiering, skrive om dokumenter og få garanti omskrevet. Et gebyr som dekker slikt arbeid, er lettere å forsvare enn et gebyr som er satt som en prosent av kjøpesummen eller av prisstigningen.
Når utbyggeren ikke har rett til gebyr
Står det ikke noe i kontrakten, har utbyggeren vanligvis ikke noe avtalegrunnlag for å kreve gebyr. Han kan likevel stille vilkår for å samtykke til transporten, og han kan nekte hvis kontrakten krever hans samtykke og han har saklig grunn. Det betyr at du kan stå i en situasjon der han ikke kan kreve gebyr, men heller ikke trenger å godkjenne transporten.
Da er det fornuftig å spørre hva som er grunnen til at han vil ha betaling, og om han er villig til å godkjenne uten.
Når et gebyr kan være urimelig
Avtaleloven § 36 gir en alminnelig adgang til å sette til side urimelige vilkår. Spørsmålet er om det ville være urimelig å gjøre vilkåret gjeldende. Det finnes ingen fast grense for hva et gebyr kan være, og det er ikke noe krav om at det må tilsvare utbyggerens kostnad.
Det taler mot gebyret at det er svært høyt i forhold til arbeidet, at det er en prosentandel av gevinsten din, eller at det står på en måte du ikke kunne forvente. Det taler for gebyret at det er klart angitt i kontrakten og at det dekker en reell oppgave. Det er heller ikke sikkert at vilkåret blir satt til side selv om du synes at det er dyrt.
Jon og gebyret på 54 000 kroner
Jon Eriksen kjøpte en leilighet på tegning for 3 600 000 kroner og skal selge kontrakten til Maja Nilsen for 3 850 000 kroner. Kontraktens punkt 14 sier: «Ved overdragelse av kontrakten før overtakelse skal utbyggeren godkjenne, og kan kreve et gebyr på inntil 1,5 prosent av kontraktssummen.»
Utbyggeren sender Jon en regning på 54 000 kroner, 1,5 prosent av 3 600 000. Jon synes det er mye for å skrive om noen dokumenter. Han ber utbyggeren forklare hva gebyret dekker og hvilket arbeid som ligger bak.
Utbyggeren svarer at det dekker «kontroll av kjøper, ny garanti og administrasjon». Jon spør om han kan få et lavere beløp, og viser til at kontrakten sier «inntil». Utbyggeren går med på 25 000 kroner. Jon betaler, med en skriftlig bekreftelse på at beløpet dekker alle kostnader ved transporten.
Hadde utbyggeren holdt på 54 000 kroner, ville Jon kunne betale med forbehold og senere kreve en del tilbake. Han ville da måtte vise at gebyret var urimelig, og det er ikke gitt at han hadde nådd frem.
Slik går du frem hvis du får en regning
Finn bestemmelsen i kontrakten og les den nøye. Sjekk om den er klar på at gebyr kan kreves, og hva som er beløpet eller beregningsmåten.
Be så utbyggeren skriftlig om en spesifikasjon av hva gebyret dekker. Svaret kan avgjøre om du vil gå videre. Foreslå et lavere beløp hvis gebyret virker høyt. Du kan også spørre om transporten kan gjennomføres uten gebyr hvis den nye kjøperen overtar alle plikter uendret.
Må du betale for å få transporten gjennom, kan du betale med et skriftlig forbehold om å kreve tilbake. Det er ikke noen garanti for at du får det tilbake, men det gir deg et utgangspunkt hvis du senere vil ta saken videre. Hvem som til slutt betaler gebyret, bestemmer du og den nye kjøperen i transportavtalen. Dekker han gebyret for deg, regnes det med i det du får ut over din egen kjøpesum. Det kan du ikke kreve utbetalt før han har overtatt boligen og fått rettsvern, vanligvis ved at skjøtet er tinglyst (avhendingslova § 1-1).
Kort oppsummert
- Utbyggeren kan kreve transportgebyr bare hvis kontrakten gir ham rett til det.
- Bustadoppføringslova har ingen egen regel om gebyr ved transport av kjøpekontrakt på nybygg.
- Står det ikke i kontrakten, har han normalt ikke krav på gebyr, men han kan likevel ha rett til å nekte samtykke.
- Er gebyret urimelig, kan avtaleloven § 36 brukes til å sette vilkåret helt eller delvis til side.
- Be om spesifikasjon, forhandle og betal eventuelt med skriftlig forbehold.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.