Kan tollerne plukke meg ut til kontroll på grunn av hudfargen?
Nei, Tolletaten kan ikke plukke deg ut til kontroll bare fordi du har en bestemt hudfarge. Diskrimineringsforbudet gjelder også offentlige etater, og hudfarge nevnes uttrykkelig i loven som en del av begrepet etnisitet. Tollerne kan gjøre stikkprøver og kontrollere etter risikovurderinger, men utvelgelsen må hvile på noe annet enn utseende alene. Blir du valgt ut bare på grunn av hudfargen, kan du klage på kontrollen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Toll, kontroll og hudfarge: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneLikestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av blant annet etnisitet. Loven sier selv at etnisitet blant annet betyr nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet gjelder også når noen behandles ut fra det man antar om dem. Det hjelper derfor ikke at tolleren bare gjetter hvor du kommer fra.
Loven gjelder på alle samfunnsområder. Tolletaten er et offentlig organ, og loven har ikke noe generelt unntak for kontrollvirksomhet.
Direkte forskjellsbehandling (§ 7) betyr at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av et forhold som hudfarge. De fleste opplever en tollkontroll som en ulempe. Du må åpne bagasjen og svare på spørsmål, og det tar tid. Blir du valgt ut fordi du ser annerledes ut enn de andre i køen, er det denne dårligere behandlingen loven peker på.
Hvorfor stikkprøver er lov, men utseende alene ikke er det
Tolletaten har myndighet til å kontrollere reisende og varer, og kontrollen kan skje som stikkprøver. At du blir stoppet, er ikke diskriminering i seg selv. Det som teller, er grunnen til at det ble du.
Nøytrale grunner kan for eksempel være en tilfeldig trekning, et tips om en bestemt forsendelse, en risikovurdering som bygger på reiserute eller tidligere funn, eller noe tolleren ser på røntgenbildet av bagasjen. Slike valg treffer ulike mennesker uavhengig av hvordan de ser ut.
Kontrollmyndigheten er det ingen tvil om. Det som kan prøves, er om hudfargen din var med på å avgjøre hvem som ble trukket ut. Hvis tolleren velger ut reisende etter utseende fordi han tror at noen grupper smugler oftere, er det en generalisering om en hel gruppe. Loven godtar ikke at enkeltpersoner får bære slike antakelser.
Loven rammer også rutiner som ser nøytrale ut, men som i praksis stiller en gruppe dårligere enn andre. Dette kalles indirekte forskjellsbehandling (§ 8). En slik rutine kan likevel være lovlig, noe som behandles lenger ned.
Idris på hjemvei fra Istanbul
Idris er 34 år og norsk statsborger. Han lander på Gardermoen klokken 22.40 etter fem dager i Istanbul, med en håndbagasje og en pose med gaver. I grønn kanal blir han stoppet av en toller som ber ham åpne alt. Mens kontrollen pågår, teller han at omtrent førti passasjerer går forbi uten å bli stoppet. Tolleren sier ingenting om hvorfor han ble valgt.
Kontrollen gir ingen funn, og Idris får gå etter tjue minutter. Han noterer straks tidspunkt, sted, hva som ble sagt og at ingen i nærheten så ut til å bli stoppet. Dagen etter sender han en skriftlig henvendelse til Tolletaten og ber om å få vite hva utvelgelsen bygde på.
Svarer etaten at han ble trukket ut av en tilfeldig trekning eller på grunn av en konkret risikovurdering, er det i utgangspunktet ikke diskriminering. Svarer etaten ingenting, eller bare at han «virket mistenkelig» uten å si hva som gjorde det, står saken annerledes. Da har Idris en observasjon som peker mot utseende, og bevisbyrden blir viktig.
Når forskjellsbehandling likevel kan være lovlig
Etter § 9 er forskjellsbehandling ikke forbudt når den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem det gjelder. Å stoppe smugling og ulovlig innførsel er et saklig formål. Det vanskelige for etaten er de to andre vilkårene. Hudfarge sier svært lite om hvem som har noe ulovlig i bagasjen, og en utvelgelse som bare bygger på den, vil sjelden kunne kalles nødvendig.
Noe annet er det når etaten har en konkret opplysning om en bestemt person, for eksempel at en reisende med en gitt beskrivelse skal frakte varer på en bestemt flyvning. Da er utseende en del av identifiseringen av én person, ikke et generelt utvalgskriterium. Slike tilfeller vurderes konkret, og etaten må kunne vise at beskrivelsen faktisk fantes.
Slik tar du saken videre
Skriv ned det som skjedde så snart du kan: sted, tidspunkt, hva tolleren sa, hvem som var til stede og hvor mange andre som ble stoppet eller ikke. Be Tolletaten skriftlig om en forklaring på hvorfor du ble valgt ut, og send klagen til etaten selv.
Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning til alle som henvender seg, også i enkeltsaker. Du kan også klage til Diskrimineringsnemnda, og klagen er gratis. Nemnda kan avvise saker der forholdet ligger mer enn tre år tilbake. Når saken gjelder et vedtak fra et annet forvaltningsorgan, er nemndas myndighet begrenset, og den kan i slike saker gi en uttalelse i stedet for å treffe et vedtak (diskrimineringsombudsloven § 14). Hvilken vei som passer, står i Diskrimineringsnemnda eller domstol: hvor bør jeg klage?.
Etter § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd hvis det finnes omstendigheter som gir grunn til å tro det, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at det likevel ikke skjedde. Du må altså ikke bevise motivet. Du må vise noe som tyder på det, og etaten må så forklare utvelgelsen. Mer om dette finner du i bevisbyrden i diskrimineringssaker.
Krav om oppreisning og erstatning utenfor arbeidslivet må tas til domstolene. Nemnda kan gi oppreisning bare i arbeidsforhold. Utenfor arbeidslivet gjelder ansvaret når den ansvarlige kan bebreides.
Kort oppsummert
- Toll, kontroll og hudfarge: tollere kan ikke velge ut reisende bare fordi de har en bestemt hudfarge.
- Stikkprøver og risikovurderinger er lovlige når de bygger på nøytrale grunner.
- Etter § 37 holder det at du viser omstendigheter som tyder på diskriminering. Etaten må da sannsynliggjøre at det ikke skjedde.
- Skriv ned det som skjedde, be om en begrunnelse og klag til Tolletaten, Diskrimineringsnemnda eller domstolene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.