Tolk hos kommunen og andre offentlige kontorer: dine rettigheter
Offentlige organer skal bruke tolk når det følger av lov, og ellers når det er nødvendig for rettssikkerheten eller for å gi forsvarlig hjelp og tjeneste. Tolkeloven kaller dette ansvaret for å bruke tolk, og kommunen er et slikt organ. Når tolk er nødvendig, skal det som hovedregel brukes en kvalifisert tolk. Barn skal ikke brukes som tolk, og tolken har taushetsplikt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem tolkeloven gjelder for
Tolkeloven er skrevet for møtet mellom offentlige organer og personer som ikke kan kommunisere forsvarlig uten tolk. Formålet i § 1 er å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste. Loven skal også sørge for at tolkene holder en faglig forsvarlig standard. Du finner hele teksten under tolkeloven.
Etter § 2 gjelder loven tolking til og fra norsk. Den gjelder offentlige organer som bestiller og bruker tolk i Norge, og den gjelder tolkene selv. Som offentlig organ regnes organer som omfattes av forvaltningsloven, domstolene og påtalemyndigheten. Kommunen er altså med, det samme er statlige etater og andre forvaltningsorganer.
Private kan også bli omfattet. Et privat rettssubjekt regnes som offentlig organ i saker der det treffer enkeltvedtak eller utfører tjenester på vegne av et offentlig organ. Private barnehager og skoler som er godkjent etter barnehageloven, opplæringslova og privatskolelova, er likeså omfattet.
Når kommunen må bruke tolk
Hovedregelen står i § 6. Organene skal bruke tolk når det følger av lov. Er plikten ikke regulert i en annen lov, skal de bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste.
Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter. En kort telefonsamtale om en åpningstid krever sjelden tolk. En samtale om omsorgstjenester, om en avgjørelse som får store følger for deg, eller om en sak der du skal forklare deg, ligger nærmere kravet.
Er organet bare i kontakt med en person som ikke kan norsk, uten at det er en sak av den tyngden, sier § 6 andre ledd at organet bør vurdere å bruke tolk. Det er en anbefaling, ikke en plikt. Hvem som avgjør i praksis, er tema i artikkelen om hvem som bestemmer om tolk skal brukes.
Kvalifisert tolk og dispensasjonen
Når plikten til å bruke tolk følger av § 6, skal det brukes en kvalifisert tolk (§ 7). Det betyr en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Registeret forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (§ 17).
Kravet kan fravikes i tre situasjoner: når det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, i nødssituasjoner, eller når andre sterke grunner tilsier det.
Loven har også en overgangsregel. Fram til 31. desember 2026 er det dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk, og Kongen kan gi forskrift om forlengelse. I praksis kan et kommunalt organ derfor fortsatt bruke tolk uten registerkvalifikasjon i denne perioden. Om dispensasjonen er forlenget utover 2026, må du sjekke i gjeldende regelverk.
Organene kan bruke både fremmøtetolking og fjerntolking (§ 8). Ved fjerntolking skal de sikre tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og personvernet.
Barn og familie som tolk
Offentlige organer skal ikke bruke barn til å tolke eller formidle informasjon (§ 4). Unntak kan gjøres i nødssituasjoner, eller når det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene ellers må anses forsvarlig. Regelen har sin egen artikkel, og den er ikke bare en formalitet: barn skal ikke bære voksnes alvorlige saker.
For voksne slektninger og venner gjelder ikke et slikt forbud i lovteksten, men kravet om kvalifisert tolk tilsier at det offentlige ikke skal løse behovet slik. Habilitetsreglene i § 16 sier at en tolk ikke skal påta seg oppdrag når tolken er inhabil, og viser til forvaltningsloven § 6. Der er nære slektninger nevnt.
Hva tolken må overholde
Tolken skal opptre i samsvar med god tolkeskikk (§ 14). Det betyr blant annet tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse, upartiskhet og at tolken ikke misbruker informasjon den får. Taushetsplikten følger av forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og gjelder tilsvarende for tolken (§ 15). Les om innholdet i forvaltningsloven § 13. Organet skal gjøre tolken kjent med taushetsplikten og kan kreve at tolken bekrefter den skriftlig.
Enhver kan varsle Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om tolker som ikke følger §§ 14 til 16 (§ 19). Direktoratet skal vurdere varsler som gjelder statsautoriserte tolker og tolker i registeret.
Hva som skjer når organet ikke bruker tolk
Statlige og kommunale myndigheter som fører tilsyn med et offentlig organ, skal også føre tilsyn med at organet følger reglene i §§ 4 og 6 til 9 (§ 12). Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å rette forhold som er i strid med dem, og skal sette en frist (§ 13). Organer som jevnlig bruker tolk, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk (§ 9).
Et organ kan kreve gebyr hvis du ikke møter til en planlagt samtale der det er bestilt tolk, jf. § 11. Størrelsen skal fastsettes i forskrift, og jeg har ikke gått gjennom den her. Spør kommunen om hva som gjelder hvis du må avlyse.
Parallelt har forvaltningsorganene en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. En saksbehandler skal veilede om rettigheter og plikter, også om saksgangen.
Mirela og saken om hjemmehjelp
Mirela er 74 år og har bodd i Norge i to år. Hun snakker lite norsk, og kommunen innkaller henne til et møte om hjemmehjelp etter at hun har falt flere ganger. Datteren Daria på 15 vil komme og forklare det som sies.
Kommunen må vurdere om det er nødvendig med tolk for å kunne yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Saken gjelder Mirelas helse og dagligliv, og hun kan ikke kommunisere forsvarlig uten tolk. Da skal kommunen bestille tolk, og det skal som hovedregel være kvalifisert tolk. Daria skal ikke brukes, siden hun er et barn, med mindre unntaket i § 4 gjelder. Møtet flyttes derfor til en dato der tolk er bestilt.
Hva du kan gjøre i praksis
Be om tolk når du får innkallingen, og gjør det skriftlig. Oppgi språk og eventuelt dialekt, slik at organet kan bestille riktig tolk. Si fra hvis du har behov for kvinnelig eller mannlig tolk, selv om loven ikke gir en rett til å velge. Spør om organet har retningslinjer etter § 9, og kom tidlig til møtet.
Etter samtalen kan du be om en skriftlig oppsummering av det som ble avtalt. Det gjør det lettere å rette opp misforståelser, og gir deg dokumentasjon hvis noe går galt.
Tolk til og fra norsk dekkes av loven, og samtaler med flere deltakere kan kreve at tolken får pause og at alle snakker ett og ett om gangen. Regler om tolk for døve og hørselshemmede ligger i egne forskrifter og er ikke gjennomgått her.
Kort oppsummert
- Tolkeloven gjelder kommunen og andre offentlige organer, domstolene og påtalemyndigheten, og noen private som utfører oppgaver for det offentlige.
- Organet skal bruke tolk når det følger av lov, og ellers når det er nødvendig for rettssikkerhet eller forsvarlig hjelp og tjeneste.
- Hovedregelen er kvalifisert tolk, men det er dispensasjon til 31. desember 2026, og Kongen kan forlenge den.
- Barn skal ikke brukes som tolk, med to unntak i § 4.
- Tolken har taushetsplikt, og tilsynsmyndigheten kan gi pålegg til organer som ikke følger reglene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.