Kan to søsken være uenige om hvem som skal betale mors regninger?

Søsken uenige om å betale mors regninger: hva § 94 sier

Når mor ikke lenger kan ivareta sine økonomiske interesser, har nærstående rett til å representere henne etter vergemålsloven § 94. Rekkefølgen er ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre. Er mor enke, står barna først, og da er to søsken på samme nivå.

Loven sier ikke at barna må handle sammen, og den sier heller ikke at ett av dem bestemmer. Ordlyden regner et høyere nivå som en sperre for et lavere nivå, men to personer på samme nivå sperrer ikke hverandre. Paragrafen gir med andre ord ingen formell måte å avgjøre en strid mellom dem på. Avkallet i § 94 er laget for dem som står høyere i rekkefølgen, så det gir heller ingen klar vei for å overlate retten til søsknet ditt.

Denne åpenheten gir et praktisk problem. Betaler begge, risikerer mor dobbeltbetalinger. Nekter den ene den andre tilgang, kan regningene bli liggende. Og står det en tvist om penger fra før, blir hver beslutning en kilde til nye konflikter.

Retten til å representere oppstår først når mor på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. Så lenge hun forstår økonomien sin og kan uttrykke hva hun vil, er det hun som avgjør hvem som hjelper henne. Hun kan peke ut ett av barna, eller fordele oppgavene.

Ofte er uenigheten egentlig et spørsmål om hvor syk mor er. Det ene barnet mener hun fortsatt klarer det, det andre mener hun ikke gjør det lenger. Da er en vurdering fra fastlegen mer nyttig enn et søskenmøte.

Praktiske ordninger søsknene kan prøve først

Loven forbyr ingen avtale mellom dere. Dere kan skrive ned hvem som tar seg av hva. Én betaler regninger, en annen holder orden på skatt og dokumenter, og begge har innsyn i kontoen. Et skriftlig notat med datoer og beløp gjør det vanskeligere å krangle om hva som er gjort.

For den som utøver retten, gjelder pliktene i § 85 tilsvarende. Det vil si å fremme mors interesser, høre henne når det er mulig, holde pengene hennes atskilt fra sine egne og oppbevare dokumentasjon. Kan hun ikke følge med, er det desto viktigere at du kan vise hva som er brukt og til hva.

Et enkelt tiltak er å la kontoen belaste faste betalinger automatisk, slik at det ikke er behov for enkeltstående valg hver måned. Faste betalingsoppdrag som mor har gitt skriftlig tidligere, fortsetter å gjelde, og nærstående kan si dem opp.

Når det ikke går: begjær vergemål

Er søsknene fastlåst, er vergemål den ordentlige løsningen. Statsforvalteren treffer vedtak om å opprette vergemål etter begjæring, og barn kan begjære det, jf. § 56. Begjæringen skal begrunnes. Barn som begjærer vergemål, blir part i saken.

Statsforvalteren skal påse at saken er så godt opplyst som mulig. Blant annet skal vedtaket bygge på en erklæring fra lege eller annen sakkyndig, jf. § 59. Er mor ikke enig, kan det ikke opprettes vergemål i strid med hennes ønsker.

Verge må være egnet og samtykke i oppnevningen. Det kan være ett av barna, begge, eller en uavhengig person. Er verge oppnevnt, gjelder ikke lenger nærståenderetten. Da er det vergen som har kompetansen innenfor mandatet, og søsknene kan ikke gjøre det på egen hånd.

Også det andre barnet underrettes. Når en begjæring er sendt, skal statsforvalteren underrette ektefelle eller samboer og barn over 18 år, så uenigheten blir kjent for alle.

Ofte handler uenigheten om mer enn hvem som betaler: ett barn mistenker at det andre har brukt pengene feil. Slike spørsmål lar seg bare svare på hvis det finnes dokumentasjon. Derfor er kvitteringer, kontoutskrifter og en enkel oversikt over hva som er betalt, det viktigste du kan ha. Kommer det vergemål, har vergen en rapporterings- og regnskapsplikt etter reglene i vergemålsloven § 53 og forskrift.

Et eksempel

Sander og Lena er søsken. Moren, Solveig, er 83 og enke. Hun har demens, bor hjemme i en leid leilighet og betaler 3 400 kroner i husleie, 1 900 kroner i strøm og 5 800 kroner i privat hjemmehjelp hver måned. Sander har betalt alt i et halvt år. Lena mener at den private hjemmehjelpen er unødvendig dyr og krever å overta økonomien.

Begge er barn og står likt. Ingen av dem kan hindre den andre med støtte i § 94. De prøver å bli enige om en ordning, men Lena krever kontroll over kontoen og regnskap tilbake i tid, og Sander nekter.

Til slutt sender Sander en begrunnet begjæring til statsforvalteren. Lena blir underrettet og kan tre inn som part i saken. Statsforvalteren innhenter legeerklæring og en samtale med Solveig, og kommer frem til at hun trenger verge for økonomien. En uavhengig verge oppnevnes. Den ordningen avslutter striden om hvem som betaler, fordi vergen nå har ansvaret og er underlagt rapporterings- og regnskapsplikt.

Kort oppsummert

• To søsken kan være uenige om hvem som skal betale mors regninger, og § 94 gir ikke noe svar på hvem som har siste ord.
• Mor bestemmer selv så lenge hun kan ivareta økonomien sin.
• Søsknene bør først prøve en skriftlig arbeidsdeling med innsyn for begge.
• Er striden fastlåst, kan hvert barn begjære vergemål hos statsforvalteren.
• Når verge er oppnevnt, gjelder ikke nærståenderetten lenger.