Tjenestepensjon ved dødsfall: dette kan familien få

Tre typer tjenestepensjon, tre ulike svar

Mange vet ikke hvilken tjenestepensjon de har, og det er første ting å finne ut. Det er tre hovedtyper.

Innskuddspensjon er vanligst i privat sektor. Arbeidsgiveren setter inn en prosent av lønnen din hvert år, og pengene står på en konto til du tar dem ut. Foretakspensjon er en ytelsesordning, der pensjonen er en fast andel av lønnen, beregnet etter tjenestetid. Offentlig tjenestepensjon finnes i Statens pensjonskasse, KLP og noen kommunale kasser. Forskjellen mellom de to første er forklart i artikkelen om innskuddspensjon og ytelsespensjon.

Innskuddspensjon: loven bestemmer rekkefølgen

Når et medlem av en innskuddsordning dør, bestemmer innskuddspensjonsloven § 7-7 hvem som får pensjonskapitalen. Regelen gjelder også for dem som har pensjonskapitalbevis fra en tidligere arbeidsgiver. Rekkefølgen er slik:

1. Barn som den avdøde forsørget eller pliktet å forsørge, får barnepensjon. Den utbetales som pensjon over flere år og opphører når barnet fyller 21.
2. Er pensjonskapitalen større enn det som trengs for å gi hvert barn 1 G i året, går resten til pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner, i minst ti år.
3. Finnes ingen ektefelle, samboer eller partner som har rett til pensjon, utbetales det som er igjen som engangsbeløp til dødsboet.

Barn omfatter stebarn og fosterbarn (§ 1-2). Kapital som er omgjort til en pensjonsforsikringsavtale, følger kontraktens regler.

Hvem som regnes som samboer

Samboer er en som den avdøde hadde felles bolig og felles barn med. Alternativt er det en person som levde sammen med den avdøde i et ekteskapslignende forhold som har vart uavbrutt de siste fem årene før dødsfallet, og der ingenting ville hindret at de giftet seg. Har dere vært samboere i tre år uten felles barn, er du ikke samboer i lovens forstand i denne sammenhengen.

Foretakspensjon: ordningen avgjør

Foretakspensjonsloven fastsetter rammer, men ordningens regelverk avgjør hva som faktisk gis. Omfatter ordningen barnepensjon, skal den løpe fra dødsfallet og senest opphøre når barnet fyller 21. Barn som er blitt ufør før den tid, kan få pensjon så lenge uførheten varer (§ 7-1). Ektefellepensjon skal løpe til ektefellens død, men regelverket kan sette en grense på ti års utbetaling. Samboerpensjon kan være med, men ektefellens rett går foran samboerens (§ 7-8).

Det finnes altså ordninger der ektefellen får pensjon og ordninger der barna alene får det. Står ikke ytelsen i ordningens regelverk, er det ikke noen automatisk rett.

Offentlig tjenestepensjon

I Statens pensjonskasse har gjenlevende ektefelle rett til enke- eller enkemannspensjon, og barn har rett til barnepensjon, begge etter lovens regler. Barnepensjon utbetales til og med måneden barnet fyller 20. KLP og kommunale kasser følger tilsvarende regler gjennom vedtekter og tariffavtaler. Samboere har ikke rett til ektefellepensjon i disse ordningene etter det KLP oppgir.

Slik krever du pensjonen

Pensjonsordningen betaler normalt ikke ut av seg selv, selv om noen leverandører får melding om dødsfallet fra Folkeregisteret. Spør arbeidsgiveren hvilken leverandør avdøde brukte. Har vedkommende byttet jobb ofte, kan det ligge pensjonskapitalbevis eller fripoliser hos flere. Artikkelen om egen pensjonskonto ved jobbskifte forklarer hvordan flere små pensjonsopptjeninger samles.

Ordningen ber normalt om dødsattest og opplysninger om hvem som er barn, ektefelle eller samboer. Var du samboer, må du regne med spørsmål om hvor lenge dere har bodd sammen.

Obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor

Arbeidsgivere i privat sektor har plikt til å ha tjenestepensjon for de ansatte etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ordningen er ofte en innskuddspensjon, og da gjelder § 7-7 om hva som skjer ved dødsfall. Selve rekkefølgen og kravene til barnepensjon er de samme som for annen innskuddspensjon.

Er du usikker på hvilken ordning den avdøde var med i, bør du spørre arbeidsgiveren først. Har den avdøde hatt flere jobber, kan det ligge pensjon hos flere leverandører.

Kort oppsummert

• Rettighetene ved dødsfall avhenger av om tjenestepensjonen er innskudd, foretakspensjon eller offentlig.
• I innskuddspensjon går kapitalen først til barn, så til ektefelle eller samboer i minst ti år. Finnes ingen slik etterlatt, går resten til dødsboet.
• Samboer er den du har felles bolig og barn med, eller har levd sammen med i fem år, i innskuddspensjonsloven.
• Foretakspensjon og offentlig pensjon gir ektefelle- og barnepensjon etter ordningens eget regelverk.
• Du må selv kreve pensjonen hos leverandøren, og den kommer i tillegg til ytelsene fra Nav.