Pensjonspengene ved dødsfall — rekkefølgen for hvem som får dem

Marit vil forstå hva som skjer med pensjonen om hun dør

Marit sitter med spørsmålet etter at samboeren hennes nylig mistet en kollega brått, og hun innser at hun aldri har tenkt over hva som faktisk skjer med hennes egen oppsparte innskuddspensjon dersom hun selv skulle dø før hun rekker å ta den ut. Hun har to barn fra et tidligere forhold, og en samboer hun ikke er gift med, og lurer på om pengene hun har spart opp gjennom mange år i jobb, går til barna, til samboeren, eller rett og slett forsvinner inn i et system hun ikke har oversikt over. Hun har tidligere lurt på om en kreditor i det hele tatt kan ta utlegg i selve pensjonskapitalen mens hun lever, men har aldri stanset opp ved det som skjer med den samme kapitalen etter et dødsfall.

Barnepensjon er som regel først i køen

De fleste innskuddspensjonsordninger har en innebygd barnepensjonsdekning, som innebærer at barn under en bestemt alder får utbetalt et beløp dersom Marit dør før pensjonsalder. Denne dekningen er ofte en fast del av ordningen, ikke noe Marit må velge aktivt, men omfanget og aldersgrensen varierer mellom ulike leverandører og avtaler, og hun bør derfor sjekke sin egen ordning for å se nøyaktig hvilken sum og hvilken aldersgrense som gjelder for barna hennes. Er barna eldre enn den avtalte grensen når dødsfallet skjer, faller denne dekningen bort, og da blir det andre delene av rekkefølgen som avgjør hvor pengene går.

Ektefelle og samboer kommer inn dersom det er avtalt

Utover barnepensjon har mange ordninger en mulighet for gjenlevendedekning, som gir en gjenlevende ektefelle eller samboer rett til utbetaling dersom en slik dekning faktisk er avtalt som del av pensjonsordningen. Dette er ikke automatisk inkludert i alle ordninger, og Marit må derfor sjekke om nettopp hennes avtale har en slik tilleggsdekning, og i så fall om den også dekker samboere, ikke bare ektefeller, siden praksis kan variere mellom leverandører på nøyaktig dette punktet. Har Marit en slik dekning og ønsker at samboeren skal være dekket på lik linje med en ektefelle, bør hun undersøke om dette krever en egen registrering hos leverandøren, fremfor å anta at samboerskapet automatisk likestilles.

Dødsboet arver resten ved dødsfall, som siste utvei

Finnes det verken barn under aldersgrensen eller en avtalt gjenlevendedekning som slår inn, eller overlever ingen av disse Marit, vil den gjenværende kapitalen i innskuddspensjonen som hovedregel tilfalle dødsboet hennes og fordeles etter de vanlige arvereglene sammen med resten av det hun etterlater seg. Dette er en vesentlig forskjell fra en ordning med aktiv gjenlevendedekning, der pengene går direkte til en navngitt mottaker uten å gå veien om boet. For Marit betyr dette at det kan lønne seg å avklare om samboeren i det hele tatt er dekket direkte, fremfor å stole på at pengene uansett havner et sted hun ønsker, gjennom det ordinære dødsboet. Har Marit i tillegg en egen livsforsikring ved siden av pensjonsordningen, følger rekkefølgen for hvem som får utbetalingen der et eget regelverk hun bør sjekke separat.

Forskjellen fra ytelsesordninger og folketrygden

Reglene som gjelder for Marit sin innskuddspensjon, må ikke forveksles med hvordan en ren ytelsesordning håndterer dødsfall, siden slike ordninger ofte har andre, egne bestemmelser om hva som skjer med opptjente rettigheter dersom medlemmet dør før pensjonsalder. De skiller seg også klart fra folketrygdens egne regler om barnepensjon og gjenlevendepensjon, som er et helt eget regelverk forvaltet av NAV, uavhengig av hvilken privat pensjonsordning Marit måtte ha gjennom jobben. Dør Marit, kan etterlatte derfor ha krav både fra folketrygden og fra hennes private innskuddspensjon samtidig, men de to sporene følger hvert sitt regelverk og må vurderes hver for seg, ikke som én samlet ordning. Har Marit aldri sjekket om pensjonsordningen hennes faktisk er innskuddsbasert, er dette et naturlig sted å begynne, siden fordelingsreglene som er beskrevet over, kun gjelder nettopp den innskuddsbaserte kapitalen.

Marit bør derfor kontakte pensjonsleverandøren sin og be om en skriftlig oversikt over nøyaktig hvilken barnepensjon og eventuell gjenlevendedekning som gjelder for hennes ordning i dag, inkludert om samboeren er registrert som mottaker der en slik registrering er mulig. Er hun usikker på om ordningen dekker det hun faktisk ønsker, kan hun undersøke om leverandøren tilbyr en tilleggsdekning hun kan tegne selv, eller om hun bør sikre samboeren på annen måte, for eksempel gjennom en separat livsforsikring med samboeren som begunstiget. En kort gjennomgang nå, mens alt er i orden, er langt enklere enn å oppdage i etterkant at en dekning man trodde fantes, aldri var en del av avtalen.

Kort oppsummert

• Barnepensjon under en avtalt aldersgrense kommer normalt først i rekkefølgen når en innskuddspensjon skal fordeles etter dødsfall.
• Gjenlevende ektefelle eller samboer får utbetaling bare dersom en slik gjenlevendedekning faktisk er avtalt i ordningen.
• Finnes verken barn under grensen eller avtalt gjenlevendedekning, tilfaller den gjenværende kapitalen dødsboet og fordeles etter de ordinære arvereglene.
• Reglene for innskuddspensjon skiller seg fra både ytelsesordninger og folketrygdens egne regler om barnepensjon og gjenlevendepensjon.
• Sjekk egen ordning hos leverandøren for å bekrefte hvem som faktisk er registrert som mottaker, særlig dersom du har samboer du ønsker skal være dekket.