Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett: rollene i sivile saker

De tre nivåene i de alminnelige domstolene

Domstolloven § 1 sier at de alminnelige domstolene er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Forliksrådene regnes ikke som vanlige domstoler. Loven kaller dem meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet.

Dette er instansene i en sivil sak. En instans er et nivå i domstolsrekken der en sak kan behandles. Saken begynner vanligvis lavt og kan flyttes oppover når en part er uenig i resultatet. Den som taper, kan ofte bringe saken til en høyere instans, men ikke alltid, og ikke automatisk. Det må være en anke som oppfyller kravene.

Tingretten: første instans i de fleste saker

Sivile saker reises i regelen ved stevning til tingretten. For pengekrav og andre saker om formuesverdier skal saken først gjennom forliksrådet, med unntak blant annet når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt bistand av advokat. Gjelder saken ikke penger, eller er forliksrådet unntatt, går den rett til tingretten.

Saker med liten verdi går som småkrav og behandles enklere. Hovedregelen er at tvistesummen da er under 250 000 kroner. Lagmannsretten kan også være første instans i noen saker. Tvisteloven kapittel 9, som regulerer sakens gang i tingretten, gjelder også når lagmannsretten er førsteinstans (§ 9-1). For vanlige tvister mellom privatpersoner er likevel tingretten stedet der saken begynner.

I hovedforhandlingen kan retten settes med meddommere hvis en part krever det eller retten finner det ønskelig (tvisteloven § 9-12). Spesielle saker kan gå til andre domstoler, for eksempel jordskifterettene.

I tingretten tar saken vanligvis disse stegene: stevning, tilsvar, en plan for den videre behandlingen, eventuelt mekling og til slutt hovedforhandling. Planen skal ifølge tvisteloven § 9-4 sette frister og avklare om saken skal meklingsforsøkes, hvilke bevis som skal føres og når hovedforhandlingen skal holdes. Hovedforhandlingen kan bare settes senere enn seks måneder etter at stevningen kom inn hvis særlige grunner gjør det nødvendig. I småkravsaker skal saken normalt være avsluttet med dom innen fire måneder (§ 10-4).

Lagmannsretten: ankeinstans for tingrettens avgjørelser

Lagmannsretten er ankeinstans for avgjørelser fra tingrettene (tvisteloven § 29-1). Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann. I den enkelte sak settes lagmannsretten med tre dommere, hvis ikke annet er bestemt i lov.

En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktum, feil rettsanvendelse eller feil i saksbehandlingen (§ 29-3). Fristen for å anke er som hovedregel én måned.

I saker om penger kan ikke anken fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er under 250 000 kroner (§ 29-13). Lagmannsretten kan også nekte å behandle en anke når den ser det som klart mer sannsynlig at anken ikke vil føre fram. Det kreves enstemmighet for en slik nektelse, og avgjørelsen treffes uten muntlig forhandling. Kommer anken videre, kan lagmannsretten overprøve både faktum og rettsanvendelsen.

Høyesterett: siste instans

Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser (§ 30-1). Anke over en dom kan ikke fremmes uten samtykke. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den enkelte saken, eller når det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett (§ 30-4).

Høyesteretts ankeutvalg, som består av tre dommer, avgjør om samtykke skal gis. Domstolloven § 3 sier at Høyesterett har en justitiarius og nitten andre dommere. Domstolloven § 4 sier at Høyesterett kan deles i avdelinger når saker skal avgjøres av fem dommere. Tvisteloven åpner dessuten for at en dom fra tingretten kan ankes rett til Høyesterett uten å gå via lagmannsretten. Det krever tillatelse fra Høyesteretts ankeutvalg, og den gis bare når saken reiser særlig viktige prinsipielle spørsmål som det er viktig å få Høyesteretts syn på raskt (§ 30-2). Tillatelse kan ikke gis for dommer i småkravprosess. For de aller fleste saker er det derfor lagmannsretten som er siste realitetsinstans.

Fristen for å anke er den samme som ellers, som hovedregel én måned. Når ankeutvalget gir samtykke, er det fordi svaret også betyr noe for andre, for eksempel hvordan en lovbestemmelse skal forstås.

Kort oppsummert

• Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett er de alminnelige domstolene. Forliksrådet er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet.
• Tingretten behandler de fleste sivile saker først, ofte etter forliksrådet.
• Lagmannsretten er ankeinstans for tingretten, og anke over dom i pengesaker under 250 000 kroner krever samtykke.
• Høyesterett behandler anker over lagmannsrettens avgjørelser, og anke over dom krever samtykke fra ankeutvalget.
• Fristen for å anke er som hovedregel én måned.