Tilkallingsvikar: rettighetene dine når du jobber på ekstravakter

Hva en tilkallingsvikar er

En tilkallingsvikar står på en liste og blir ringt eller får en melding når arbeidsplassen trenger folk. Det kan være en lærer som er syk, en ansatt på ferie eller en travel helg i butikken. Du svarer ja eller nei til hver vakt. Ordningen er vanlig i helse og omsorg, skole, barnehage, varehandel og restaurant.

Ofte har du skrevet under på en rammeavtale. Den sier gjerne hvilken lønn du får og hva slags arbeid det gjelder, men den lover deg ingen timer. Rammeavtalen er ikke en ansettelse i seg selv. Du er arbeidstaker når du jobber en vakt. Mellom vaktene har du verken plikt til å jobbe eller krav på lønn.

Det skiller deg fra en fast deltidsansatt. Den som har en fast stilling på for eksempel 20 prosent, har krav på å få de timene og plikt til å møte opp. Tilkallingsvikaren har ingen av delene.

Hvorfor hver vakt regnes som en midlertidig ansettelse

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 er at arbeidstakere skal ansettes fast. Fra 1. januar 2024 sier loven også hva fast ansettelse betyr. Ansettelsen skal være løpende og uten tidsbegrensning, reglene om oppsigelse skal gjelde, og du skal ha forutsigbarhet i form av et reelt stillingsomfang.

En ordning der du er «fast ansatt», men uten noen garanterte timer, oppfyller ikke dette kravet. Slike avtaler kalles ofte nulltimerskontrakter. Når arbeidsgiveren likevel vil bruke deg bare når det er behov, blir hver vakt derfor en midlertidig ansettelse. Den må ha et grunnlag loven godtar. De vanligste er at du jobber i stedet for en annen (vikariat), eller at selve arbeidet er midlertidig, som et ekstra behov i julehandelen.

Hvis arbeidsgiveren bruker deg på faste dager, uke etter uke, for å dekke et behov som ikke går over, er det vanskeligere å kalle det midlertidig. Da kan det i realiteten være en fast stilling med et bestemt omfang.

Rettighetene dine på vakt

Når du jobber, er du arbeidstaker på lik linje med de faste. Det gir deg blant annet disse rettighetene:

• Lønn som avtalt, og minst minstelønnen i bransjer med allmenngjort tariffavtale. Gjelder en tariffavtale på arbeidsplassen, gjelder den normalt også deg.
• Pause når vakten er over fem og en halv time, og minst en halvtime samlet når den er åtte timer eller mer.
• Hviletid mellom vaktene etter de vanlige reglene, normalt minst 11 timer i døgnet.
• Overtidstillegg på minst 40 prosent når du jobber mer enn grensene for alminnelig arbeidstid.
• Et arbeidsmiljø som er fullt forsvarlig, med opplæring og verneutstyr der det trengs.
• Feriepenger på 10,2 prosent av lønnen.

Du skal heller ikke behandles dårligere fordi du er midlertidig ansatt. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering av midlertidig ansatte og deltidsansatte, se § 13-1. Det betyr for eksempel at du som utgangspunkt ikke kan få en lavere timelønn enn de faste for samme arbeid bare fordi du er vikar, med mindre forskjellen har en saklig grunn.

Arbeidsavtale og lønnsslipp

Alle arbeidsforhold skal ha en skriftlig avtale, etter arbeidsmiljøloven § 14-5. For jobber som varer kortere enn en måned, skal avtalen inngås umiddelbart. For en tilkallingsvikar betyr det at avtalen må finnes før du begynner. Mange arbeidsgivere løser det med en rammeavtale som dekker alle vaktene, og der hver vakt er beskrevet i en melding eller i vaktsystemet.

Avtalen skal blant annet si hva slags arbeid du gjør, lønnen, når den betales, og hvorfor ansettelsen er midlertidig. Siden arbeidstiden varierer, skal den også si at tiden varierer, og gi deg et grunnlag for å vite når arbeidet skal utføres.

Lønnen skal betales til kontoen din. Ved hver utbetaling skal du få en lønnsslipp som viser timene, satsen, trekkene og grunnlaget for feriepengene. Det følger av arbeidsmiljøloven § 14-15. Trekk i lønnen krever hjemmel i lov eller en skriftlig avtale på forhånd.

Tilkallingsvikar: rettigheter når du takker nei eller ikke får vakter

Siden du ikke har noen arbeidsplikt, kan du takke nei til en vakt. Det er hele poenget med ordningen. Motsatt har du ikke krav på å få vakter. Arbeidsgiveren kan slutte å ringe uten å gi deg en oppsigelse, så lenge arbeidsforholdet faktisk var midlertidig og vakt for vakt.

Det er her grensen mot fast ansettelse blir viktig. Har du jobbet regelmessig i lang tid, kan det være at arbeidsforholdet egentlig er fast. Da kan arbeidsgiveren ikke bare slutte å ringe. De vanlige reglene om oppsigelse gjelder, med krav om saklig grunn, skriftlighet og oppsigelsesfrist.

Er du usikker på om du er arbeidstaker mellom vaktene, finnes det en egen artikkel om tilkallingsvikarer uten vakter.

Ferie og feriepenger

Feriepengene opptjenes av all lønn du får, også for enkeltvakter. De utbetales enten året etter, før ferien din, eller når arbeidsforholdet slutter. Siden hver vakt er et eget arbeidsforhold, utbetaler mange arbeidsgivere feriepengene fortløpende eller når du ikke har vært tilkalt på en stund. Sjekk at feriepengene faktisk kommer og at de er 10,2 prosent av lønnen.

Retten til ferie, altså fri fra jobb, er mindre praktisk. Du bestemmer selv hvilke vakter du tar, så du kan ta fri ved å takke nei.

Skade og sykdom når du er tilkallingsvikar

Skader du deg på jobb, er du dekket av arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring på samme måte som de faste. Alle arbeidsgivere har plikt til å tegne slik forsikring etter yrkesskadeforsikringsloven § 3, og forsikringen gir rett til erstatning uten at noen må ha skyld i skaden. Meld skaden til arbeidsgiveren med en gang, og skriv ned hva som skjedde.

Sykdom er mer sammensatt. For å få sykepenger må du ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk, etter folketrygdloven § 8-2. Jobber du jevnlig, kan du oppfylle dette. Tar du bare noen få vakter med lange opphold, kan det være vanskeligere. Blir du syk før en vakt du har takket ja til, må du uansett gi beskjed så tidlig som mulig, slik at arbeidsgiveren kan finne en annen.

Er du gravid, har du det samme vernet mot forskjellsbehandling som andre. Arbeidsgiveren kan ikke slutte å ringe deg fordi du venter barn.

Kort oppsummert

• En tilkallingsvikar har ingen arbeidsplikt utenfor vaktene hen takker ja til, og ingen rett på vakter.
• Hver vakt er en midlertidig ansettelse som må ha et lovlig grunnlag etter § 14-9.
• På vakt gjelder de vanlige rettighetene: skriftlig avtale, lønnsslipp, pauser, hviletid og feriepenger.
• Tilkallingsvikarer skal ikke behandles dårligere enn faste uten saklig grunn.
• Blir tilkallingen fast og regelmessig over tid, kan arbeidsforholdet i realiteten være en fast stilling.