Tilkallingsvikar uten vakter – ansatt eller ikke?

Kontraktens ord bestemmer ikke om du faktisk er arbeidstaker

Arta jobbet som tilkallingsvikar på et sykehjem, innkalt av og til når faste ansatte var syke eller hadde ferie. Kontrakten hennes hadde ingen fast stillingsprosent, og lønningskontoret omtalte henne konsekvent som «ekstrahjelp ved behov». Da hun etter halvannet år lurte på om dette egentlig var en jobb i lovens forstand, eller bare en løs avtale hun kunne trekke seg fra når som helst, var svaret at det var mer et arbeidsforhold enn hun trodde. Om du regnes som arbeidstaker, avgjøres ut fra en helhetsvurdering av hvordan samarbeidet faktisk fungerer: om du får instrukser og jobber under arbeidsgiverens ledelse, om du bruker arbeidsgiverens utstyr og lokaler, og om innkallingene har en viss regelmessighet over tid. Selve ordet «tilkallingsvikar» i en kontrakt endrer ikke dette bildet, det beskriver bare hvordan arbeidsmengden er organisert.

For Arta var svaret enkelt å teste i praksis. Hun fulgte turnusen sykehjemmet satte opp, brukte arbeidsklær og nøkkelkort utlevert av arbeidsgiveren, og rapporterte avvik til samme leder som de faste ansatte gjorde. Ingenting i den daglige arbeidshverdagen skilte henne fra en fast ansatt kollega, bortsett fra selve stillingsprosenten i kontrakten. Denne typen konkrete detaljer, mer enn overskriften på selve arbeidsavtalen, er det som faktisk avgjør spørsmålet dersom det noen gang skulle bli tvist om hvorvidt hun var arbeidstaker eller ikke.

Nei er et gyldig svar på en vaktforespørsel

En vanlig misforståelse blant tilkallingsvikarer er at man må si ja til alt som tilbys, av frykt for aldri å bli spurt igjen. Med mindre noe annet er avtalt, har du ingen plikt til å ta imot en vakt du blir forespurt om. Du er innkalt nettopp fordi arbeidsmengden er uforutsigbar, og den samme uforutsigbarheten går begge veier: arbeidsgiveren kan ikke garantere deg vakter, og du kan ikke garanteres å måtte ta imot alle. Arta begynte etter hvert å takke nei til enkelte vakter som kolliderte med studiene hennes, uten at dette fikk konsekvenser for arbeidsforholdet for øvrig. Det eneste som endret seg, var at hun ble innkalt sjeldnere i eksamensperiodene, ikke at hun mistet noen rettigheter. Skulle en arbeidsgiver reagere negativt på et avslag, for eksempel ved å true med å slutte å ringe deg helt, er dette noe du bør merke deg og gjerne ta opp skriftlig, siden en reell arbeidstaker ikke skal straffes for å benytte seg av retten til å takke nei innenfor rimelighetens grenser.

Når gjentatte innkallinger blir til sammenhengende ansettelse

Har innkallingene dine i praksis vært jevnlige og langvarige, uten reelle opphold der du sluttet å jobbe der, kan den samlede perioden regnes som en sammenhengende midlertidig ansettelse etter de vanlige reglene i loven. Passerer denne sammenhengende perioden tre eller fire år, avhengig av hvilket av de fem grunnlagene ansettelsen egentlig bygger på, følger fast ansettelse direkte av arbeidsmiljøloven § 14-9. Arta hadde blitt innkalt jevnlig i halvannet år, gjennomsnittlig to til tre vakter i uka, med bare korte pauser rundt ferier og eksamener. Dette var ennå ikke nok til å utløse fast ansettelse etter grensen i loven, men tallene viste henne at hun var langt nærmere enn hun hadde trodd, og at det var verdt å følge med etter hvert som tiden gikk.

Hun begynte derfor å føre en enkel oversikt selv, uavhengig av hva turnusprogrammet på sykehjemmet viste, med dato og antall timer for hver vakt hun tok. En slik egen logg er billig forsikring. Skulle spørsmålet om fast ansettelse dukke opp lenger fram i tid, er det langt enklere å legge fram en fullstendig oversikt selv enn å be arbeidsgiveren rekonstruere flere år med turnusdata i etterkant.

Hvilken kontrakt du faktisk kan kreve

Uavhengig av om du har passert noen grense for fast ansettelse, har du krav på en skriftlig arbeidsavtale som beskriver arbeidsforholdet ditt slik det faktisk er, ikke en vag formulering om «arbeid ved behov» uten videre presisering. Har innkallingene dine over tid utviklet et fast mønster, for eksempel jevnlige vakter i helgene eller på bestemte dager, kan du be om at kontrakten reflekterer dette mønsteret konkret, i stedet for å stå uten noen forutsigbarhet i det hele tatt. Du finner mer om forskjellen mellom å være innleid og direkte ansatt i artikkelen om innleie og ansettelse, og en mal for selve avtalen under arbeidsavtale.

Kort oppsummert

• Om du er arbeidstaker, avgjøres av hvordan arbeidsforholdet faktisk fungerer, ikke av kontraktens betegnelse.
• Du har som utgangspunkt ingen plikt til å si ja til hver eneste vakt du blir tilbudt som tilkallingsvikar.
• Jevnlige, sammenhengende innkallinger over tid kan regnes som midlertidig ansettelse etter de vanlige reglene i loven.
• Passerer den sammenhengende perioden tre eller fire år, avhengig av grunnlaget, skal du regnes som fast ansatt.
• Du har krav på en skriftlig arbeidsavtale som beskriver det faktiske arbeidsmønsteret ditt, ikke bare «arbeid ved behov».