Bindingstid i arbeidskontrakten: kan jeg si opp likevel?
Ja, du kan som hovedregel si opp selv om kontrakten din inneholder en bindingstid arbeidskontrakt normalt bruker som skremsel. Det arbeidsgiveren kaller bindingstid, er som regel enten en lovlig avtale om lengre oppsigelsestid enn lovens minimum, eller et forsøk på å låse deg fast som ikke har noe reelt rettslig grunnlag. Bryter du en gyldig, lengre frist, kan det i teorien koste deg noe, men en klausul som prøver å forby deg å slutte i det hele tatt, er verdiløs. Samira fant ut at ordet i kontrakten hennes var mer skremmende enn innholdet.
Bindingstid arbeidskontrakt: ordet som fikk henne til å tro hun satt fast
Samira signerte en kontrakt som IT-utvikler der det sto at hun hadde «bindingstid på atten måneder» fra ansettelsesdato. Da hun etter et år fikk et bedre tilbud et annet sted, trodde hun bokstavelig talt at hun ikke fikk lov til å slutte før atten måneder var gått. Slik fungerer det ikke i norsk arbeidsrett.
Hun nølte i flere dager med å si noe til den nye arbeidsgiveren om dette, i frykt for at tilbudet ville forsvinne mens hun fant ut av det. Først da hun tok en telefon med en rådgiver, forsto hun at ordet i seg selv ikke var noe å være redd for, bare noe hun måtte lese nøye.
Forskjellen på en lovlig lengre frist og en ulovlig lås
Arbeidsmiljøloven åpner for at partene skriftlig kan avtale en lengre oppsigelsestid enn lovens minimum på én måned, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3. En slik avtale er gyldig, og betyr at du fortsatt kan si opp når du vil, men at det tar lengre tid før du er ferdig. Det er noe helt annet enn en bestemmelse som hevder at du overhodet ikke har rett til å si opp før en bestemt dato er passert. Retten til å bytte jobb er en så grunnleggende del av norsk arbeidsliv at en klausul som prøver å oppheve den helt, normalt ikke vil bli lagt til grunn hvis den noen gang havner for en domstol.
Forveksle heller ikke bindingstid med konkurranseklausuler, som regulerer hva du kan gjøre etter at du har sluttet, ikke om du i det hele tatt kan slutte. En bindingstid handler om selve retten til å avslutte arbeidsforholdet, mens en konkurranseklausul begrenser hvem du kan jobbe for etterpå. Det er to helt forskjellige mekanismer, selv om begge ofte dukker opp i samme del av kontrakten og lett kan blandes sammen av den som leser raskt.
Hva Samiras kontrakt egentlig sa
Da Samira leste kontrakten sin nøye sammen med en rådgiver, viste det seg at «bindingstiden» i realiteten var formulert som en gjensidig oppsigelsesfrist på tre måneder i denne perioden, ikke et forbud mot å slutte. Det var fortsatt en reell forpliktelse hun måtte forholde seg til, men en helt annen og langt mindre dramatisk en enn hun først hadde trodd.
Rådgiveren hennes pekte også på at hele opplegget rundt kontrakten så ut til å være kopiert fra en mal beregnet på en helt annen type stilling, med formuleringer som ikke ga mening for hennes egen rolle. Det er verdt å sjekke om klausulen faktisk er skreddersydd til din situasjon, eller om den bare er limt inn uten at noen har tenkt gjennom hva den egentlig betyr i praksis.
Hva som skjer hvis du bryter en gyldig, lang frist
Er den lange fristen faktisk gyldig og skriftlig avtalt, og du likevel velger å slutte å møte opp før den er ute, har du misligholdt kontrakten. Arbeidsgiveren kan da i teorien kreve erstatning for det konkrete, dokumenterte tapet bruddet har påført dem. I praksis er slike krav sjeldne for vanlige stillinger, men de blir mer nærliggende jo mer spesialisert stillingen din er, og jo lettere det er for arbeidsgiveren å vise til et konkret økonomisk tap, for eksempel tapte kunder eller et prosjekt som stanser opp. Beløpet et slikt krav faktisk kan lyde på, er dessuten begrenset til det reelle tapet, ikke et beløp arbeidsgiveren ensidig har fastsatt i kontrakten som en slags avtalt bot for å slutte tidlig.
Hvordan en ny arbeidsgiver kan bidra til en løsning
Står du i denne situasjonen med et konkret jobbtilbud i hånden, er det sjelden noe i veien for å legge kortene på bordet med den nye arbeidsgiveren. Mange er villige til å utsette oppstarten noen uker for å gi deg tid til å forhandle en kortere frist med den gamle arbeidsgiveren, eller til å dekke en eventuell overgangsperiode med redusert stillingsprosent begge steder. Samira endte opp med å bli ni uker lenger enn hun opprinnelig ønsket, mot at den nye arbeidsgiveren ventet tilsvarende. Løsningen ble til slutt en kort tilleggsavtale om nøyaktig sluttdato, som begge parter signerte før hun begynte i den nye stillingen. Har du en tilsvarende klausul du er usikker på, kan du få den gjennomgått konkret opp mot lovens minstekrav før du bestemmer deg for hvordan du går videre.
Kort oppsummert
- En bindingstid arbeidskontrakt oppgir, betyr som oftest en avtalt, lengre oppsigelsesfrist, ikke et forbud mot å si opp.
- En klausul som prøver å nekte deg retten til å slutte i det hele tatt, har ikke noe reelt rettslig grunnlag.
- En gyldig, lengre frist enn lovens minimum må være skriftlig avtalt etter arbeidsmiljøloven § 15-3.
- Bryter du en gyldig, lang frist, risikerer du i teorien et erstatningskrav for et konkret, dokumentert tap.
- Les nøyaktig hva bindingstiden faktisk sier før du legger den til grunn som et forbud mot å bytte jobb.