Tilbake etter lang sykmelding: slik planlegger du en trygg retur
Når du skal tilbake etter lang sykmelding, er det tryggest å komme tilbake gradvis, med en skriftlig plan for arbeidstid og oppgaver som dere har laget sammen. Oppfølgingsplanen etter arbeidsmiljøloven § 4-6 er det naturlige stedet for denne planen, og den skal oppdateres når situasjonen endrer seg. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge så langt det er mulig, og du har som hovedregel rett til å komme tilbake til ditt vanlige arbeid. Gradert sykmelding gjør at du kan trappe opp mens NAV dekker resten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Før første arbeidsdag: oppdater planen
Etter lang tid borte har mye endret seg, både med deg og på arbeidsplassen. Ta et møte med lederen et par uker før du begynner. Bruk det til å oppdatere oppfølgingsplanen.
Arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd sier at planen skal inneholde en vurdering av arbeidsoppgavene og arbeidsevnen din, aktuelle tiltak og en plan for videre oppfølging. Ved en retur bør planen svare konkret på dette:
- Hvor mange timer skal du jobbe de første ukene, og hvordan trappes det opp?
- Hvilke oppgaver skal du ha, og hvilke skal vente?
- Hva skal du ikke gjøre ennå, for eksempel kundekontakt, nattevakter eller tunge løft?
- Hvem er kontaktpersonen din de første ukene?
- Når skal dere evaluere hvordan det går?
Har det skjedd endringer mens du var borte, som nye systemer, en omorganisering eller nye kolleger, bør du få vite det før du møter opp. Etter § 4-2 skal du få nok informasjon og opplæring når det skjer endringer som berører arbeidssituasjonen din.
Opptrapping med gradert sykmelding
Det vanligste er å begynne med gradert sykmelding. Da jobber du en del av stillingen og får graderte sykepenger for resten. Det er et vilkår at arbeidsevnen er nedsatt med minst 20 prosent (folketrygdloven § 8-13). Du kan altså være sykmeldt 20 prosent og jobbe 80, men ikke sykmeldt 10 prosent.
En vanlig opptrapping kan se slik ut: 30 prosent i to uker, 50 prosent i tre uker, 70 prosent i tre uker og deretter fullt. Det er ingen fast mal. Planen bør styres av hva du faktisk tåler, og den må kunne justeres. Legen skriver sykmeldingen, men legen kjenner ikke jobben din. Ta derfor med planen fra arbeidsgiver til legetimen, slik at sykmeldingsgraden passer med det dere har avtalt.
Tenk også på hvordan timene fordeles. Fire korte dager kan være lettere enn to fulle. For noen er det motsatt, fordi reisen til jobb tar mye krefter. Les mer om hvordan gradert sykmelding fungerer.
Tilbake etter lang sykmelding: hvilken jobb du kommer tilbake til
Hovedregelen er at du kommer tilbake til ditt eget arbeid. § 4-6 første ledd sier at du fortrinnsvis skal få fortsette i ditt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr eller arbeidsrettede tiltak. Stillingen din står ikke ledig for hvem som helst fordi du har vært borte lenge.
I opptrappingen kan du få andre eller færre oppgaver enn før. Det er tilrettelegging og er midlertidig. Skulle det være aktuelt å flytte deg til annet arbeid for godt, skal du og den tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres (§ 4-6 andre ledd). En slik varig endring er noe annet enn en tilrettelagt start, og den kan kreve din aksept.
Hva du forteller kollegene
Mange gruer seg mer til spørsmålene fra kollegene enn til arbeidet. Du bestemmer selv hva du vil fortelle om sykdommen. Arbeidsgiver skal ikke informere om diagnosen din uten ditt samtykke.
Det kan likevel være lurt å avtale med lederen hva som skal sies. Noe som «Ali er tilbake på halv tid fra mandag og skal ta seg av bestillingene en stund», gir kollegene det de trenger. Da slipper du å forklare deg for hver enkelt, og de vet hva de kan forvente av deg.
Malin tilbake etter åtte måneder
Malin er lærer på en ungdomsskole i Tromsø. Hun har vært helt sykmeldt i åtte måneder etter en utmattelsesdepresjon. Rektor tar kontakt i mars for å planlegge en retur etter påske.
De oppdaterer oppfølgingsplanen sammen. Malin skal begynne med 40 prosent, med to klasser i norsk og ingen kontaktlærerfunksjon dette skoleåret. Hun skal ikke ha inspeksjon i friminuttene de første seks ukene. En kollega skal være fast samarbeidspartner. De avtaler evalueringsmøter etter tre og etter seks uker.
Legen sykmelder henne 60 prosent ut fra planen. Etter tre uker går det bra, og de øker til 60 prosent arbeid. Etter seks uker merker Malin at hun er svært sliten på ettermiddagen. I evalueringsmøtet blir de enige om å bli værende på 60 prosent i tre uker til før neste økning. Planen oppdateres, og legen får beskjed.
Ved skolestart i august jobber Malin i full stilling, men uten kontaktlæreransvar ut høsten.
Hvis du blir syk igjen
Tilbakefall skjer. Blir du syk igjen kort tid etter at du kom tilbake, er det ingen ny arbeidsgiverperiode hvis det er mindre enn 16 dager siden du gjenopptok arbeidet etter en full arbeidsgiverperiode (folketrygdloven § 8-19). Da går du rett over på sykepenger fra NAV.
Gi beskjed tidlig hvis du merker at opptrappingen går for fort. Det er bedre å justere planen enn å bli helt sykmeldt igjen. Arbeidsgiver har plikt til å følge opp, og du har plikt til å medvirke, også når det går den gale veien.
Har du vært borte nesten ett år, bør du vite at vernet mot oppsigelse på grunn av sykdom gjelder de første 12 månedene (arbeidsmiljøloven § 15-8). En vellykket retur før det er derfor også en trygghet for stillingen din.
Kort oppsummert
- Tilbake etter lang sykmelding bør du komme gradvis, med en oppdatert oppfølgingsplan som sier hva du skal gjøre og hvor mye.
- Gradert sykmelding på minst 20 prosent lar deg trappe opp mens NAV dekker resten.
- Du har som hovedregel rett til å komme tilbake til ditt vanlige arbeid.
- Avtal faste evalueringer og juster planen når det trengs.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.