Testoppgaver og case i jobbintervju: dette er normalt og dette er ikke
En kort testoppgave i et jobbintervju er normalt og lovlig, så lenge den bare skal vise hva du kan. Blir oppgaven så stor at virksomheten får nytte av resultatet, eller du utfører vanlig arbeid under ledelse, nærmer det seg gratis arbeid. Da kan du være arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven, og arbeidet bør lønnes. Du kan også si nei til at arbeidsgiveren bruker det du har laget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Testoppgaver som er vanlige i en rekruttering
Arbeidsgivere bruker mange typer tester for å finne riktig kandidat. Det er i utgangspunktet opp til arbeidsgiveren hvordan rekrutteringen legges opp. Ingen lov forbyr testoppgaver, og de fleste er helt kurante.
Dette regnes som vanlig:
- en case du løser på et par timer, hjemme eller på intervjuet
- en presentasjon av hvordan du ville grepet an en problemstilling
- en skrivetest, kodetest eller oversettelse av en kort tekst
- en personlighetstest eller evnetest, der du får vite hva den brukes til
- en praktisk prøve, for eksempel å lage en enkel rett i et kjøkken eller vise en arbeidsoperasjon
Det som gjør disse kurante, er formålet. Oppgaven skal vise hvordan du tenker og arbeider. Resultatet har lite verdi for virksomheten utover det.
Når testoppgaven i jobbintervjuet blir gratis arbeid
Grensen går der du i praksis gjør arbeid for virksomheten. Arbeidsmiljøloven § 1-8 definerer en arbeidstaker som den som utfører arbeid for og underordnet en annen. Det legges blant annet vekt på om du stiller arbeidskraften din til disposisjon og blir styrt og kontrollert av arbeidsgiveren. Siden 2024 skal det legges til grunn at du er arbeidstaker, med mindre oppdragsgiveren gjør det overveiende sannsynlig at noe annet er tilfellet.
Er du arbeidstaker, gjelder lovens regler om arbeidsavtale, arbeidstid og HMS. Lønn må avtales, og i bransjer med allmenngjort tariffavtale gjelder en minstelønn. Det er ikke lovlig å kalle arbeid for en «test» for å slippe unna.
Tegn på at det har gått over grensen:
- Oppgaven tar en hel dag eller mer.
- Du løser et reelt problem for en kunde, eller lager noe som skal brukes.
- Du jobber i vanlig drift sammen med de ansatte, får beskjeder og blir fulgt opp som en ansatt.
- Flere kandidater får samme oppgave, og den ser ut som deler av et prosjekt.
Én gratis prøvedag er et tema for seg. Les mer i artikkelen om gratis prøvedag.
Hvem eier det du lager i en testoppgave
Det du lager i en rekruttering, er ditt. Etter åndsverkloven § 2 har den som skaper et åndsverk, opphavsrett (enerett til å bestemme over verket). Det gjelder tekster, design, kode og liknende, så lenge resultatet er originalt nok til å regnes som et åndsverk.
En jobbsøker er ikke ansatt. Reglene som i noen tilfeller gir arbeidsgiveren rett til det ansatte lager, gjelder derfor ikke for deg. Vil virksomheten bruke det du har laget, må den avtale det med deg. Rene ideer og forslag er likevel ikke vernet. Foreslår du at nettbutikken bør ha raskere kassefunksjon, kan de gjøre det uten å spørre deg.
Det er ryddig å skrive i svaret ditt at løsningen er laget for vurdering i rekrutteringen og ikke kan brukes uten avtale.
Grenser for hva testene kan kartlegge
En test kan heller ikke brukes til å hente inn opplysninger arbeidsgiveren ikke har lov til å be om. To regler er særlig viktige:
- Arbeidsgiveren kan ikke be om andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for arbeidsoppgavene, se arbeidsmiljøloven § 9-3. Det gjelder også tester som reelt måler helse.
- Arbeidsgiveren kan ikke innhente opplysninger om blant annet graviditet, planer om barn, religion, etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 30.
Personlighetstester behandler personopplysninger om deg. Du bør få vite hva testen måler, hvem som ser resultatet, og hvor lenge det lagres.
Leah og designoppgaven
Leah søker jobb som UX-designer i et byrå. Etter første intervju får hun en oppgave: Hun skal lage et nytt brukergrensesnitt for appen til en navngitt kunde av byrået, med skisser, klikkbar prototype og en rapport. Fristen er mandag.
Leah anslår at jobben tar 15 til 20 timer. Hun skriver tilbake at hun gjerne løser en case, men foreslår at hun bruker tre timer på én skjerm og en kort begrunnelse. Hun skriver også at materialet bare er laget for rekrutteringen.
Byrået går med på dette. Hadde byrået insistert på hele leveransen til en ekte kunde, kunne Leah ha bedt om betaling for timene. Med en timepris på 600 kroner ville 18 timer utgjort 10 800 kroner. Hun kunne også ha takket nei og trukket søknaden.
Slik sier du nei eller ber om betaling
Det er ingen regel som sier at du må gjennomføre en testoppgave. Arbeidsgiveren kan på sin side la være å gå videre med deg. Mange arbeidsgivere er likevel åpne for å justere en oppgave som er for stor. Du kan:
- spørre hvor lang tid oppgaven er ment å ta, og hva den skal vise
- foreslå en mindre versjon, eller vise et tidligere arbeid i stedet
- be om skriftlig bekreftelse på at løsningen ikke brukes kommersielt
- be om betaling hvis oppgaven er omfattende eller ligner vanlig drift
Skriv ned hva som blir avtalt. Hvis det senere viser seg at virksomheten bruker arbeidet ditt, har du da noe å vise til.
Kort oppsummert
- En kort testoppgave i et jobbintervju er normalt og lovlig.
- Lange oppgaver med verdi for virksomheten, eller vanlig arbeid under ledelse, kan være gratis arbeid som skal lønnes.
- Det du lager, er ditt, og arbeidsgiveren må avtale med deg før det brukes.
- Tester kan ikke kartlegge helse utover det stillingen krever, eller forhold som graviditet og religion.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.