Kan testamentsvitnene forklare seg om hvordan mor var den dagen?
Ja. Testamentsvitnene kan innkalles og forklare seg i retten om det de selv så og hørte da testamentet ble skrevet under, blant annet hvordan mor virket og om noen la press på henne. De har vitneplikt som andre vitner. Påtegningen de skrev på testamentet, veier tungt som bevis, og den som vil angripe testamentet, må ha særlige grunner for å få retten til å tvile på den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva vitnene har å forklare om
Et testament skal bevitnes av to personer som er til stede når testator skriver under eller vedkjenner seg underskriften. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, og de skal selv skrive under mens testator er til stede (arveloven § 42). Det gjør dem til de eneste utenforstående som var i rommet.
Det er nettopp derfor de er viktige hvis testamentet blir bestridt. Retten kan be dem fortelle hva de observerte. Var mor våken og orientert? Visste hun hva hun skrev under på? Snakket hun fritt, eller satt noen ved siden av henne og styrte samtalen? Slike konkrete iakttakelser er det vitnene kan bidra med.
Vitner forklarer seg om det de har sett og hørt. De skal ikke avgjøre om testamentet er gyldig. Spørsmålet om mor hadde evne til å opprette testament, og om det forelå utilbørlig påvirkning, er det dommeren som svarer på.
Plikten til å møte
Enhver som kan ha noe å forklare av betydning for saken, har plikt til å møte som vitne i rettsmøte etter innkalling (tvisteloven § 24-1). Testamentsvitner er ikke unntatt. Er du ett av vitnene, kan du ikke bare takke nei fordi det er lenge siden eller fordi du kjenner familien.
Mange husker lite etter noen år. Da blir påtegningen på testamentet en støtte for hukommelsen, og retten kan spørre hva vitnet husker, og om det stemmer med det som står skrevet.
Påtegningen: et bevis som er vanskelig å rokke
Etter § 43 bør vitnene i en påtegning på testamentet opplyse om reglene i § 42 er fulgt, om testator opprettet testamentet av fri vilje, og om hun var ved sans og samling. Påtegningen bør dateres, og vitnene bør oppgi fødselsdatoene sine.
Loven gir påtegningen en sterk stilling. Den skal anses som bevis nok for de forholdene den omfatter, så sant ikke særlige forhold gir grunn til å tvile på den. Det betyr at arvingene ikke kan nøye seg med å si at de har en følelse av at noe var galt. De må vise til noe konkret som svekker påtegningen.
Eksempler på slike forhold kan være en legeerklæring om alvorlig svekkelse tett opp mot datoen, vitner som egentlig ikke var til stede samtidig, eller at et av vitnene hadde egeninteresse. Hvordan det siste vurderes, står i inhabilt vitne i testament.
Gunhilds testament
Gunhild er 84 år og bor alene. En tirsdag i mars skriver hun under et testament der sønnen Tobias skal arve leiligheten. Naboen Kamal og hans kone Elin er vitner. De skriver under og legger til: «Gunhild virket klar og skrev under av fri vilje.» De daterer påtegningen og noterer fødselsdatoene sine.
Gunhild dør i oktober. Datteren Mia mener moren var preget av glemsomhet og påvirket av Tobias, og hun reiser sak. Hun legger frem en journal som viser at fastlegen tre måneder tidligere hadde notert begynnende demens.
I retten forklarer Kamal at Gunhild hilste ved navn, spurte om han ville ha kaffe, og fortalte selv at hun ville at Tobias skulle ha leiligheten fordi han hadde hjulpet henne i årevis. Han husker at Tobias satt i stuen og ikke var med da hun skrev under. Elin forklarer det samme. Mia har en journalnotis, men ingenting som peker på at Gunhild var forvirret akkurat denne dagen. Påtegningen og de to forklaringene gir retten et godt bilde av situasjonen, og Mia må vise mer for å vinne frem. Hvordan journaler brukes i slike saker, står i demens og testasjonsevne.
Hva vitnene ikke kan gjøre
En legevurdering i etterkant får de ikke gitt. De kan fortelle hva som var synlig for en lekmann den dagen, men ikke gi en diagnose. Sier ett av dem at mor «var helt sin vanlige selv», er det en observasjon, og retten veier den mot det øvrige, blant annet legejournaler og forklaringer fra pleiere.
Vitnene kan heller ikke rette opp formfeil som allerede er gjort. Skrev vitnene under uten å vite at dokumentet var et testament, eller uten at testator var til stede, er testamentet ugyldig etter § 42 tredje ledd, uansett hva de forklarer senere. Et vitne som selv eller hvis nærstående er tilgodesett i testamentet, kan føre til at denne delen av testamentet faller bort etter § 44, se reglene for vitner i testamentet.
Hvem som kan være vitne, og hva om vitnet er dødd
Vitnene skal ha fylt 18 år, være habile etter reglene i § 44 og ikke være i en tilstand som nevnt i § 41 annet ledd (§ 42). Er ikke disse kravene oppfylt, kan det svekke både påtegningen og forklaringen deres.
Er ett av vitnene dødd eller kan ikke finnes, forsvinner ikke bevisverdien av påtegningen. Den står på dokumentet og skal fortsatt anses som bevis nok, med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile. Det samme gjelder om vitnene bare har skrevet en kort setning. En påtegning som mangler, er ikke noe krav for gyldighet, siden loven sier at vitnene «bør» skrive den, men da blir bevisbildet svakere.
Kort oppsummert
- Testamentsvitner kan innkalles som vitner og har vitneplikt etter tvisteloven § 24-1.
- De forklarer seg om det de så og hørte, for eksempel om hvordan arvelateren virket og om noen la press på henne.
- Påtegningen etter arveloven § 43 skal anses som bevis nok, med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile.
- De som angriper testamentet, må legge frem noe konkret, for eksempel journaler eller opplysninger om egeninteresse hos vitnene.
- Spørsmålet om testamentet er gyldig, avgjør dommeren, ikke vitnene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.