Kan jeg testamentere bort alt fra ektefellen når vi ikke har barn?

To lag med vern for ektefellen

Loven beskytter ektefellen på to måter, og begge står i arveloven § 10.

For det første kan ektefellens arverett bare begrenses ved testament hvis hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Har hun ikke det, kan ikke testamentet gå ut over arven loven gir henne.

For det andre kan et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G) ikke fratas ektefellen ved testament. Etterlater arvelateren seg livsarvinger (barn, barnebarn og så videre), er beløpsgrensen fire ganger grunnbeløpet.

Hva ektefellen arver når du ikke har barn

Uten testament avhenger arven av hvem som ellers lever. Er foreldre eller søsken nærmeste slektninger, arver ektefellen halvparten, men minst 6 G. Finnes verken livsarvinger, foreldre, søsken eller deres etterkommere, arver ektefellen alt. Det står i arveloven § 9.

Å testamentere bort alt fra ektefellen er dermed et spørsmål om hvor mye av arven som er beskyttet. Foreldre og søsken har ingen pliktdel, så du står fritt til å gi bort resten til hvem du vil. Pliktdel (en fast del av arven som ikke kan testamenteres bort) gjelder bare for livsarvinger, jf. arveloven § 50.

Hva 6 G er i kroner

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Seks ganger det er 819 294 kroner, og fire ganger det er 546 196 kroner. Loven bruker grunnbeløpet på dødsdagen, ikke på den dagen du skriver testamentet. Grunnbeløpet stiger normalt hvert år, så beløpet blir høyere jo senere du dør.

Slik får ektefellen kunnskap om testamentet

Loven krever at ektefellen har fått kunnskap om testamentet før dødsfallet. Den sier ikke noe om hvordan. Bestrider ektefellen at hun visste om det, kommer det an på hva som kan dokumenteres. Skriv derfor ned når og hvordan hun ble informert, og la henne gjerne få en kopi.

Kravet gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen. Det kan for eksempel være aktuelt hvis hun bor et ukjent sted. Unntaket er snevert og bør ikke bygges på uten videre.

Er din andel av boet mindre enn 6 G, går hele din andel til ektefellen, siden et beskyttet beløp ikke kan være større enn det som finnes. Da er det ingenting å testamentere bort. Det er vanlig for par med lite formue utenom felles bolig, der mesteparten ligger i felleseiet.

Det er også mulig å gi ektefellen mer enn minstebeløpet. Testamentet kan fordele det over 6 G helt eller delvis til henne. Da trenger hun ikke å kjenne til det i forkant, siden testamentet gir henne mer, ikke mindre.

Når du har barnebarn eller andre livsarvinger

Uten barn kan du likevel ha livsarvinger. Er et barn dødt før deg, kan barnebarn ta plassen. Da er ektefellens beskyttede beløp 4 G, 546 196 kroner, men det er også en annen begrensning. To tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene, og pliktdelen er aldri større enn 15 G til hvert barn eller hvert barns linje. Du kan da ikke testamentere bort alt til andre. Svaret over forutsetter at du ikke har livsarvinger i det hele tatt.

Ektefellens egen halvdel kan du aldri teste bort

Testamentet rekker bare til det som er din. Er dere gift med felleseie, er utgangspunktet at halvparten av felleseiet tilhører ektefellen, etter fradrag for gjeld og midler som kan holdes utenfor delingen. Den delen deles ut før arven regnes ut, og den er ikke en del av boet. Det du kan testamentere, er din halvdel av felleseiet pluss eventuelt særeie.

Kort oppsummert

• Du kan ikke testamentere bort alt når du har ektefelle. Minst 6 G, 819 294 kroner med dagens G, er beskyttet.
• Er det livsarvinger, er den beskyttede grensen 4 G.
• Over grensen kan du testamentere fritt bare hvis ektefellen fikk vite om testamentet før du døde.
• Du kan testamentere bort alt over 6 G når du ikke har barn, siden foreldre og søsken ikke har pliktdel.
• Ektefellens halvdel av felleseiet ligger utenfor testamentet.