Testament når du har barn som bor i utlandet

Testament når barna bor i utlandet: arveretten er den samme

Arven deles likt mellom arvelaterens barn (arveloven § 4), og barna har pliktdelsarv. Pliktdelsarven er to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert barn (§ 50). Det spiller ingen rolle om barnet bor i Norge, Sverige eller Australia. Det er ditt rettslige forhold til barnet som avgjør, ikke barnets adresse.

Du kan ikke gi bort pliktdelsarven til andre ved testament uten barnets samtykke. Det gjelder også barnet som bor langt unna og som du har lite kontakt med. Kun i særlige tilfeller, som alvorlige lovbrudd mot deg, kan en livsarving gjøres arveløs, og da må Kongen stadfeste testamentet (§ 55).

Det er ditt eget bosted som avgjør lovvalget

Hvilket lands arveregler som gjelder, avgjøres av hvor du hadde vanlig bosted ved dødsfallet (arveloven § 78). Bor du i Norge, gjelder norsk arverett for hele arven etter deg, også når barna bor i utlandet. Du kan ikke velge et annet lands lov hvis du er norsk statsborger ved dødsfallet (§ 79).

Flytter du til utlandet, kan svaret bli et annet. Da bør du sjekke lovvalget og eventuelle avtaler mellom statene. Se å velge norsk arvelov i testament i utlandet.

Slik skriver du testamentet

Formkravene er de samme som ellers. Testamentet skal være skriftlig, du skal undertegne det, og to vitner på minst 18 år skal bevitne underskriften (§ 42). Praktiske punkter for barn i utlandet:

• Skriv hvert barns fulle navn og fødselsdato. Oppgi gjerne siste kjente adresse og e-postadresse i et tillegg, og oppdater det når de flytter.
• Bestem om et barn skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter (§ 51). Da kan et annet barn i Norge overta huset eller hytta, uten at barnet i utlandet blir medeier.
• Nevn hvem som skal kontakte barna. En navngitt person kan gjøre det enklere.
• Lever testamentet til tingretten for oppbevaring (§ 63). Retten skal legge det frem når du er død.

Testamentsfullbyrder: hva den kan og ikke kan

Du kan peke ut en navngitt person som testamentsfullbyrder (arveloven § 99). Ved privat skifte er vedkommende fullmektig, med mindre testamentet sier noe annet. Ved offentlig skifte oppnevnes vedkommende som bostyrer. Det kan hjelpe når arvingene bor i ulike land, fordi én person kan snakke med banken, megleren og tingretten.

Bestemmelsen er ikke bindende for dine livsarvinger eller ektefelle, og den hindrer ikke at en arving krever offentlig skifte (§§ 99 og 127). Barna i utlandet kan altså motsette seg testamentsfullbyrderen. Retten kan i særlige tilfeller også bestemme at skiftet skjer uten fullbyrderens bistand. Mer om rollen i hva en testamentsfullbyrder gjør.

Skiftet når barna bor i utlandet

Dødsboet behandles av tingretten i rettskretsen der du hadde ditt alminnelige verneting (§ 84). Når tingretten får melding om dødsfallet, skal den så snart som mulig varsle dem som kan ha krav på arv (§ 90). Arvingene skal selv opplyse hva de vet om formue og slektskap (§ 89). Er en arving forsvunnet eller har ukjent oppholdssted, skal det settes av arv til vedkommende (§ 146).

Barn i utlandet kan signere gjennom fullmakt. Det kan stilles krav til bekreftet underskrift eller apostille. Se arving i utlandet: fullmakt og signering. Skatt og avgifter i barnets bosted er et eget spørsmål som avhenger av landet.

Kort oppsummert

• Barna dine arver likt og har pliktdelsarv, uansett hvor de bor.
• Bor du i Norge når du dør, gjelder norsk arverett. Er du norsk statsborger, kan du ikke velge annen lov (arveloven §§ 78 og 79).
• Skriv testament med to vitner, oppgi barnas kontaktopplysninger, og vurder å la barnet i utlandet få pliktdelsarven i kontanter (§ 51).
• En testamentsfullbyrder kan lette skiftet, men binder ikke barna.
• Barna i utlandet kan signere via fullmakt, men det kan stilles krav til bekreftet underskrift.