Velge norsk arvelov i testamentet når du bor i utlandet
Ja, det er fullt mulig å gjøre, og det er en anerkjent løsning i internasjonal arverett. Lovvalg testament utlandet er akkurat det verktøyet EUs arveforordning selv bygger inn som en ventil: den som ellers ville vært bundet av bostedslandets arverett, kan i testamentet velge at statsborgerskapslandets rett skal gjelde i stedet. For en nordmann bosatt i utlandet betyr det at du kan bestemme at norsk arvelov skal gjelde for din arv. Nøyaktig hvordan norske domstoler og myndigheter vil forholde seg til et slikt valg i en konkret sak, er derimot ikke alltid opplagt, og bør avklares spesifikt med en advokat før du signerer noe.
Lovvalg testament utlandet: Anita har bodd i Tyskland i femten år
Anita giftet seg med en tysk statsborger for femten år siden og flyttet til München, der hun fortsatt bor. Fra et tidligere forhold i Norge har hun to voksne barn, og hun kjenner de norske pliktdelsreglene godt, blant annet gjennom arveloven § 50, men aner ikke hva tysk arverett ville sagt om det samme dersom bostedslandets regler skulle gjelde automatisk for boet hennes. Det hun ønsker, er en garanti for at barna hennes der hjemme behandles etter regler hun faktisk forstår, ikke etter et regelverk hun aldri har satt seg inn i. Løsningen advokaten foreslo, var nettopp et testament med en uttrykkelig lovvalgsklausul til fordel for norsk rett. Uten et slikt valg ville tysk bosted som utgangspunkt ha avgjort hvilket lands arverett som gjaldt for henne, akkurat slik hovedregelen fungerer for de fleste nordmenn bosatt fast i utlandet.
Hvordan en lovvalgsklausul formuleres i praksis
En lovvalgsklausul skal være klar og utvetydig: testamentet må uttrykkelig si at testator velger loven i det landet hun er statsborger av, ikke bare antyde en tilknytning til Norge gjennom oppvekst eller familie. Anitas advokat formulerte klausulen slik at det fremgikk direkte at hun var norsk statsborger på tidspunktet valget ble gjort, og at hun uttrykkelig valgte norsk arverett til å gjelde for hele arven etter henne. Presisjonen her er ikke en formalitet for formalitetens skyld: en upresis eller tvetydig formulering kan gi tyske myndigheter et tolkningsrom testator aldri ønsket å gi dem. Anita vurderte først å bare skrive at hun «ønsket norske regler», men advokaten insisterte på den mer presise, juridiske formuleringen, nettopp fordi et dokument som en dag skal leses og forstås av jurister i et fremmed land, tåler svært lite tvetydighet.
Hva lovvalget kan styre, og hva det ikke kan styre
Lovvalget styrer de materielle arvereglene, altså spørsmål om hvem som arver, hvor mye, og hvilke pliktdelsregler som gjelder. Det løser derimot ikke nødvendigvis alt som følger med et internasjonalt dødsbo. Lokale, praktiske prosedyrer for hvordan eiendom i Tyskland registreres om etter et dødsfall, følger fortsatt tysk rett uavhengig av lovvalget, og skattemessige spørsmål i landet du bor i, avgjøres etter det landets eget skatteregelverk, ikke etter arveloven. Lovvalget er med andre ord et kraftig verktøy for selve arvefordelingen, men det er ikke en fullstendig overføring av norsk jurisdiksjon til alt som har med dødsboet å gjøre.
Formkravene der du bor, kommer i tillegg
Selv om det materielle innholdet skal følge norsk rett, må selve testamentet som dokument som regel likevel oppfylle formkrav som blir anerkjent også i landet du bor i, for at lokale myndigheter overhodet skal godta det som gyldig når det først skal brukes. Anita fikk testamentet satt opp slik at det tilfredsstilte de norske kravene til skriftlighet, underskrift og vitner, men ba samtidig den tyske advokaten bekrefte at formen også ville bli anerkjent av tyske myndigheter dersom spørsmålet skulle komme opp der. Å anta at et dokument gyldig etter norske formregler automatisk godtas overalt, er en snarvei som kan koste dyrt den dagen det faktisk trengs. Å sette opp selve dokumentet riktig er derfor bare halve jobben når du bor i utlandet: den andre halvparten består i å sjekke at nettopp den formen tåler å bli lest av myndigheter som ikke kjenner det norske regelverket fra før.
Når valget slår uheldig ut
Et lovvalg gir ikke automatisk full trygghet i alle situasjoner. Er formuleringen upresis, kan den bli tolket annerledes enn ment. Er testamentets form ikke anerkjent i bostedslandet, kan hele dokumentet i verste fall bli satt til side uavhengig av hvor klart lovvalget var formulert. Og har familien eiendom i et tredje land som verken er Norge eller bostedslandet, kan spørsmålet om hvilke regler som gjelder der, fortsatt være åpent selv med et ellers solid lovvalg. Anita endte opp med å bruke både en norsk og en tysk advokat for å sy sammen løsningen, nettopp fordi ingen av dem alene kunne garantere at valget ville stå seg overalt der det kunne bli satt på prøve. Sammenlignet med situasjonen for en nordmann som ikke har gjort noe lovvalg i det hele tatt, står Anita likevel langt bedre rustet: hun har i det minste tatt et bevisst, dokumentert standpunkt, fremfor å overlate alt til hva bostedslandets regler måtte si den dagen hun faller fra.
Kort oppsummert
- Lovvalg testament utlandet er en anerkjent løsning i internasjonal arverett, også under EUs arveforordning.
- Lovvalgsklausulen bør være uttrykkelig og klar, og vise til statsborgerskap på tidspunktet valget gjøres.
- Lovvalget styrer de materielle arvereglene, men ikke nødvendigvis lokale prosedyrer for eiendom eller skattespørsmål der du bor.
- Testamentets form bør anerkjennes både etter norske regler og etter reglene i landet du faktisk bor i.
- Presisjon i formulering og bistand fra advokat i begge land reduserer risikoen for at valget slår uheldig ut.