Teller min ektefelles inntekt med i inntektskravet?

Hvorfor søkerens inntekt normalt ikke teller med

Inntektskravet ved familieinnvandring er et krav til den som allerede bor i Norge. Utlendingsloven § 58 sier at det stilles krav om underhold, og de nærmere reglene i forskriften knytter kravet til referansepersonen (den familiemedlemmet skal komme til). Det er hun eller han som skal vise at familien kan klare seg uten stønader.

Søkeren er den som skal få tillatelse. Inntekten søkeren har i dag, kommer vanligvis fra et arbeid i et annet land. Den inntekten forsvinner når søkeren flytter til Norge. UDI kan derfor ikke bygge på den.

Mange par tenker at de til sammen har nok. Kanskje tjener ektefellen godt som lege i Pakistan eller ingeniør i Brasil. For UDI har det likevel ingen betydning så lenge det er referansepersonen i Norge som må nå kravet på 3,2 G.

Jobbtilbud i Norge teller heller ikke

Det er vanlig at søkeren har fått tilbud om jobb i Norge før søknaden er sendt. Det kan være en arbeidsgiver som gjerne vil ansette ektefellen så snart hun har fått tillatelse.

Et slikt tilbud regnes ikke med i inntektskravet. Søkeren har ennå ikke lov til å jobbe i Norge, og det er usikkert om jobben blir noe av. UDI ser på det som er sikkert: referansepersonens egen inntekt og arbeidsforhold.

Et jobbtilbud kan likevel ha betydning på andre måter. Hvis søkeren selv fyller vilkårene for arbeidstillatelse, for eksempel som faglært, kan det være et eget grunnlag å søke på. Da er det ikke familieinnvandring, og inntektskravet for referansepersonen gjelder ikke på samme måte.

Søkerens inntekt når søkeren allerede jobber lovlig i Norge

UDI gjør ett viktig unntak. Hvis søkeren allerede har lovlig arbeid i Norge, kan søkerens inntekt tas med for å oppfylle kravet.

Det typiske tilfellet er et par der begge bor i Norge. Søkeren har en annen tillatelse, for eksempel arbeidstillatelse eller studietillatelse med rett til å jobbe, og vil nå søke familieinnvandring med ektefellen. Inntekten søkeren har fra arbeidet i Norge, er da reell og registrert hos Skatteetaten.

Arbeidet må være lovlig. Jobber søkeren uten tillatelse til det, eller utover det tillatelsen gir rett til, teller inntekten ikke. Svart arbeid regnes aldri med.

Hva referansepersonen kan gjøre hvis egen inntekt er for lav

Er referansepersonens inntekt for lav, og søkeren ikke jobber lovlig i Norge, finnes det noen muligheter:

• Øke egen inntekt, for eksempel ved å gå opp i stilling eller ta en ekstra jobb. Flere arbeidsforhold kan legges sammen, men både fremtidig inntekt og fjorårets inntekt må nås.
• Vente til et nytt skatteoppgjør viser høy nok inntekt i fjor.
• Vurdere om stor formue kan gi grunnlag for unntak. UDI kan se bort fra kravet helt eller delvis når formuen er større enn gjelden og er referansepersonens egen.
• Be UDI vurdere om sterke menneskelige hensyn tilsier unntak.

Sosialhjelp, bostøtte og barnetrygd hjelper ikke, fordi slike stønader ikke regnes som inntekt.

Når familien er kommet til Norge

Inntektskravet ved familieinnvandring er en vurdering av situasjonen fram til vedtaket og året etter. Begynner søkeren å jobbe etter at tillatelsen er gitt, endrer ikke det hvem som måtte oppfylle kravet da søknaden ble behandlet.

UDI kan be om dokumentasjon på at referansepersonen faktisk hadde inntekten det første året familiemedlemmet var i Norge. Det er en grunn til å ikke strekke tallene. En arbeidsavtale som bare var ment å se bra ut på papiret, kan få følger senere.

Søkerens egen inntekt får større betydning når hun eller han senere skal søke permanent opphold. Da stilles det krav om at søkeren har forsørget seg selv, og det er søkerens egen inntekt som teller, ikke ektefellens.

Regelgrunnlaget for inntektskravet står i utlendingsloven § 58.

Kort oppsummert

• Som hovedregel teller bare referansepersonens inntekt, ikke ektefellens inntekt i hjemlandet.
• Et jobbtilbud i Norge til søkeren regnes ikke med.
• Søkerens inntekt teller i inntektskravet hvis søkeren allerede har lovlig arbeid i Norge.
• Er referansepersonens inntekt for lav, kan økt inntekt, nytt skatteoppgjør, stor formue eller sterke menneskelige hensyn gi en løsning.