Slik kan du ta besteforeldres etternavn
Navneloven § 4 første ledd nr. 1 gir deg adgang til å ta et navn som er eller har vært etternavn eller mellomnavn hos en av foreldrene dine, besteforeldrene, oldeforeldrene eller tippoldeforeldrene. Det gjelder begge sider av slekten. Mormor, morfar, farmor og farfar står i samme rekke, og det samme gjør oldeforeldre og tippoldeforeldre.
Ordene «eller har vært» betyr at slektningen ikke trenger å leve eller bære navnet nå. Et navn som døde ut i slekten for femti år siden, kan du ta opp igjen. Er du adoptert, kan du velge mellom slekten du ble adoptert inn i og den biologiske slekten.
Besteforeldrenes fornavn står i en egen bestemmelse. Etter nr. 2 kan du ta et fornavn med en ending som viser slektskapet, for eksempel et navn laget av farfarens fornavn, men for besteforeldre bare når navnet har en tradisjon i en kultur som tillater det. Det er altså ikke nok at du har lyst til å hete noe etter en bestefar.
Beskyttede navn trenger ikke samtykke
Navn som 200 eller færre personer har som etternavn, kalles beskyttede. Hovedregelen i § 3 er at du må ha samtykke fra alle som bærer et slikt navn før du kan ta det. Men § 4 åpner med at den gjelder «uavhengig av begrensningene i § 3». Det betyr at slektsnavnet fra besteforeldrene kan tas uten å spørre noen, selv om bare tre familier har det.
Dette er hovedgrunnen til at slektsveien er så mye brukt. Et navn som ellers ville vært stengt, blir åpent fordi du kan vise til slekten din. Hvor mange som bærer navnet i dag, spiller ingen rolle for deg.
Et annet eksempel viser hvordan reglene om tidligere navn virker. Dagny Strand ønsker farmorens pikenavn Lie. Farmoren het Lie som ung, giftet seg og ble Strand. Lie er et etternavn farmoren har hatt, og hun fikk det ikke ved ekteskap, så Dagny kan ta det. Strand er farmorens navn nå, og det kan Dagny også velge.
Navn som ikke teller
Lovteksten tar ut tidligere navn som en slektning har fått ved ekteskap eller samboerskap. Hvis farmor het Lunde som ung, tok mannens navn Strand og senere tok Lunde tilbake, er Lunde navnet hennes. Det navnet hun midlertidig fikk gjennom ekteskapet, er ikke et navn du kan hente herfra.
Navnet må dessuten være brukt som etternavn eller mellomnavn av slektningen. At bestemoren din bodde på en gård som het Vollan, gir deg ikke Vollan etter denne bestemmelsen. Gårdsnavn har en egen regel i § 4 nr. 8, med krav om at du eller en av foreldrene dine har eid eller brukt gården i lang tid.
Eksempel
Tuva og morfarens navn
Tuva Hagen er 31 år. Faren hennes het Hagen, og navnet er vanlig. Morfaren, Gunnar Vollan, døde for noen år siden. Anta at færre enn 200 personer i Norge heter Vollan. Tuva har ikke endret navn de siste ti årene.
Hun leser § 4 nr. 1 og ser at hun kan ta navnet etter morfaren uten samtykke. Hun sender melding til skattekontoret og oppgir hvem morfaren var. Slektskapet må kunne dokumenteres. Står det ikke i Folkeregisteret, kan hun måtte legge ved et dokument som viser det.
Tuva vurderer også en annen løsning. Hun kan beholde Hagen som etternavn og ta Vollan som mellomnavn, siden § 9 sier at navn som kan tas som etternavn, også kan tas som mellomnavn. Da blir hun Tuva Vollan Hagen. Eller hun kan gå hele veien og bli Tuva Vollan. Begge deler er innenfor loven.
Slik melder du fra, og det som kan stoppe saken
Meldingen går til skattekontoret, jf. navneloven § 11. Skattekontoret avgjør om den godtas, og avslag kan du klage på til statsforvalteren. Gjelder det en person under 16 år, er det foreldrene med foreldreansvar som melder.
To ting kan likevel stoppe en melding som oppfyller § 4. Den første er at du som hovedregel ikke kan ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn oftere enn hvert tiende år, når du er over 16. Unntakene er listet i § 10, og noen av dem gjelder tidligere etternavn og ektefellens navn. Slektsnavn fra besteforeldre står ikke i den listen, så har du byttet navn for fem år siden, kan du måtte vente eller vise til en særlig grunn.
Den andre er at hele § 10 i navneloven lar skattekontoret avslå en melding når navnet kan bli til vesentlig ulempe for deg eller andre, eller når andre sterke grunner taler imot. Det er en snever sikkerhetsventil, men den gjelder selv når slektsvilkåret er oppfylt.
Kort oppsummert
- Du kan ta etternavn eller mellomnavn fra foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre, og dermed ta besteforeldres etternavn, etter navneloven § 4.
- Beskyttede navn med 200 eller færre bærere kan tas gjennom slekten uten samtykke.
- Et navn slektningen bare hadde en periode gjennom ekteskap eller samboerskap, teller ikke.
- Er du over 16 år, kan ti-årsregelen i § 10 stoppe et nytt bytte.
- Du melder til skattekontoret og kan klage til statsforvalteren ved avslag.