Medgründeren mener han ble lovet aksjer – hva gjelder uten avtale?

Somchai ble lovet aksjer muntlig, men fikk aldri noe skriftlig

Somchai og gründeren kjente hverandre fra studietiden. Da gründeren startet selskapet, spurte han Somchai om å bli med som teknisk ansvarlig, uten lønn de første atten månedene, mot at Somchai skulle få «rundt femten prosent av selskapet når vi henter kapital». Somchai sa ja. Han jobbet kvelder og helger, brukte av egne sparepenger til å dekke husleien, og stolte på at avtalen ville bli formalisert når selskapet fikk fotfeste. Selskapet fikk fotfeste. Aksjene kom aldri.

Aksjer oppstår ikke av et løfte – de oppstår av stiftelse eller emisjon

Det juridiske utgangspunktet er strengt, og det er verdt å si rett ut: et muntlig løfte skaper ikke aksjer. Aksjer i et AS oppstår enten ved stiftelsen av selskapet, eller ved at generalforsamlingen senere vedtar en emisjon, altså en kapitalforhøyelse der det utstedes nye aksjer. Vedtaket skal registreres i Foretaksregisteret for å få full virkning utad. Så lenge ingenting av dette har skjedd, eier Somchai formelt sett ingenting, uansett hvor mange ganger løftet ble gjentatt over en øl eller i en melding.

Et løfte kan likevel binde – hvis du kan bevise det

Norsk avtalerett stiller ikke krav om skriftlighet for at en avtale skal være bindende. Et muntlig løfte om at Somchai skulle få aksjer, kan derfor i prinsippet være en gyldig avtale, på linje med enhver annen muntlig avtale. Problemet er ikke jussen, det er bevisene. Somchai må sannsynliggjøre både at løftet faktisk ble gitt, og at det var konkret nok til å regnes som et løfte og ikke bare en runde med fremtidsdrømmer. E-poster der løftet nevnes i forbifarten, tekstmeldinger, eller et møtereferat der andre var til stede og hørte det samme, veier tungt. En vag huskelapp om at «vi skal ordne noe med eierskapet en gang» veier lite.

Retten vil også se på hva Somchai faktisk gjorde etter at løftet ble gitt. At han sa opp en annen jobb, jobbet gratis i halvannet år og la ned egne penger i selskapet, er ikke i seg selv bevis for at aksjeløftet eksisterte, men det styrker bildet av at han innrettet seg etter noe konkret, ikke bare en løs plan om å bli med videre. Dette kalles gjerne at Somchai har innrettet seg i tillit til løftet, og det er nettopp kombinasjonen av innrettelse og etterprøvbare spor som avgjør om saken lar seg vinne.

Erstatning er ofte det realistiske kravet, ikke aksjene selv

Selv om Somchai klarer å bevise løftet, er det ikke sikkert han får aksjer utstedt til seg direkte. Det krever normalt et vedtak fra generalforsamlingen, og gründeren, som nå kontrollerer selskapet alene, kan i praksis nekte å stemme for det. Det realistiske utfallet blir da et erstatningskrav: en økonomisk kompensasjon som tilsvarer verdien av det Somchai skulle hatt, beregnet ut fra selskapets verdi på det tidspunktet aksjene skulle vært utstedt. Det er ikke det samme som å eie femten prosent av et selskap i vekst, men det er noe.

Verdsettelsen blir i praksis stridens kjerne. Var selskapet knapt verdt noe da løftet ble gitt, blir også kravet lite, selv om verdien har eksplodert etterpå. Somchai bør derfor forsøke å dokumentere hva selskapet faktisk var verdt eller forventet å bli verdt på det tidspunktet aksjene skulle vært tildelt, ikke hva det er verdt i dag, siden det er dette tidspunktet erstatningen normalt regnes ut fra.

Slik sikrer du deg neste gang: få det inn skriftlig med en gang

Den viktigste lærdommen ligger ikke i hva Somchai kan gjøre nå, men i hva han burde gjort tidligere. Et løfte om fremtidige aksjer bør skrives ned samme dag det gis, gjerne i en enkel e-post som bekrefter hva som er avtalt: hvor mange aksjer, hvilke vilkår som må være oppfylt, og innen hvilken tidsramme. Er flere personer involvert i oppstarten, bør eierskapet reguleres i en aksjonæravtale fra dag én, ikke når konflikten allerede er et faktum. En emisjon rettet mot ansatte er dessuten en formell prosess med egne krav, og det er langt billigere å sette den opp riktig fra start enn å rydde opp i etterkant.

Et alternativ som ofte er ryddigere enn et løst løfte om en fast prosentandel, er en opsjonsavtale med klare vilkår: hvor mange aksjer, til hvilken kurs, og hvilke betingelser som må oppfylles før opsjonen kan utøves. Det tar en time å sette opp riktig, og det fjerner nesten all tvil om hva som faktisk ble avtalt den dagen Somchai sa ja.

Kort oppsummert

• Et muntlig løfte om aksjer skaper ikke eierskap i seg selv, aksjer oppstår først ved stiftelse eller en formelt vedtatt emisjon.
• Løftet kan likevel være en bindende avtale, men bevisbyrden for hva som ble sagt, ligger hos deg.
• E-poster, meldinger og vitner til samtalen er ofte det som avgjør om et krav om at du ble lovet aksjer muntlig, faktisk når frem.
• Det realistiske utfallet er ofte erstatning for verdien av aksjene, ikke aksjene selv.
• Skriv ned løfter om fremtidig eierskap samme dag de gis, og få det inn i en aksjonæravtale før konflikten oppstår.