Har svigerbarn noen arverett etter svigerforeldrene?

Hvorfor svigerbarn ikke er arvinger

Arveloven bygger på slektskap og ekteskap. Etter arveloven § 2 er en livsarving arvelaterens barn og barnets etterkommere. Svigerbarnet er gift med barnet eller bor sammen med det, men er ikke selv barn av svigerforelderen. Svigerbarnet står derfor utenfor alle rekkene i §§ 4–6.

Ektefelle og samboer arver uten å være slektninger, men den retten gjelder bare overfor partneren selv. Skal et svigerbarn arve, er det sin egen ektefelle eller samboer det arver, ikke ektefellens foreldre.

Det er heller ikke slik at svigerbarnet kan få noe fordi barnet er dødt. Dør sønnen din før deg, går hans del til hans barn, ikke til hans enke.

Slik kan svigerbarn likevel få noe

Svigerforelderen kan skrive testament. Testamentet må være skriftlig, undertegnet av svigerforelderen og bevitnet av to vitner over 18 år. Se om formkrav og vitner i testamenter.

Svigerbarnet kan ikke selv være vitne. Etter arveloven § 44 er en disposisjon i testamentet til fordel for et av vitnene ugyldig. Det samme gjelder disposisjoner til fordel for personer som står vitnet nær, blant annet vitnets ektefelle, samboer og barn.

Svigerbarnet kan gis en bestemt sum, en bestemt gjenstand eller en prosentandel. Det er lurt å skrive tydelig hvem som er ment, med fullt navn og fødselsdato, slik at det ikke blir tvil hvis barnet og svigerbarnet skiller lag.

En annen mulighet er gaver i live. Gaver mellom nærstående kan i noen tilfeller tas med i arveoppgjøret, men små og vanlige gaver er uproblematiske.

Hva som begrenser testamentet

Hvis svigerforelderen har barn, har barna pliktdelsarv. Etter arveloven § 50 er to tredeler av formuen pliktdelsarv, begrenset til 15 G per barn (2 048 235 kroner). Resten er fri del, og her kan svigerbarnet få noe.

Er svigerforelderen gift, har ektefellen en minstearv på 4 G når det er livsarvinger. Det er 546 196 kroner. Den kan bare begrenses ved testament hvis ektefellen har fått kjennskap til testamentet før dødsfallet (§ 10), og aldri under 4 G.

Har arvelateren ingen barn og ingen ektefelle, står han eller hun friere, men foreldre og andre slektninger vil arve det som ikke er testamentert bort.

Når barnet dør før svigerforelderen

Det er en vanlig situasjon at et barn dør før foreldrene. Anh og Kåre har datteren Lena (25). Kåre dør i 2024. Gunn dør to år senere.

Kåres del av Gunns arv går da til Lena, som tar farens plass i grenen. Anh får ingenting av Gunn. Hadde Kåre og Anh ikke hatt barn, ville Kåres del gått til Ellen, hvis hun lever, og Anh ville fått noe bare hvis Gunn hadde testamentert noe til henne.

Anh arver imidlertid Kåre selv. Etter arveloven § 8 får hun en firedel av det Kåre etterlot seg, minst 4 G, når han har livsarvinger. Dette er ikke det samme som å arve svigerforelderen, men det kan i praksis gi svigerbarnet en andel av familiens verdier.

Vil Gunn sikre Anh, må hun skrive det i testament mens både Kåre og Anh lever, eller etter at Kåre er død.

Hva som skjer med arven hos barnet

Får Kåre sin arv fra Gunn, er pengene hans. Er Kåre og Anh gift med felleseie, vil arven ved skilsmisse som hovedregel kunne kreves holdt utenfor delingen. Gunn kan også bestemme i testamentet at arven skal være Kåres særeie. Dør Kåre senere, arver Anh etter ham som ektefelle, fordi han da har arven i boet sitt.

Dette betyr at svigerbarn kan komme indirekte til å få nytte av arven. Det kan bli store summer, men det skjer gjennom barnets eget bo, ikke gjennom svigerforelderens.

Kort oppsummert

• Svigerbarn har ingen arverett etter svigerforeldrene etter loven.
• Svigerbarn kan arve ved testament, men bare av den frie delen.
• Barna har pliktdelsarv, begrenset til 15 G per barn.
• Et svigerbarn kan ikke være vitne til testamentet som gir svigerbarnet arv.
• Arv til svigerbarn kan komme indirekte gjennom barnets bo.