Utgangspunktet er lik deling mellom barna
Når avdøde ikke har testament, er barna livsarvinger og arver likt etter arveloven § 4. Har avdøde tre barn og ingen ektefelle eller samboer med arverett, er utgangspunktet én tredel til hvert barn.
Lik deling betyr ikke at alle alltid ender med like mye i praksis. Arvelateren kan ha gitt gaver mens han eller hun levde, skrevet testament, eller bestemt at et barn skal få en bestemt eiendel mot å betale mellomlegget til boet.
Testament: friarven kan brukes ulikt
Pliktdelsreglene i arveloven § 50 sier at to tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene, men med en øvre grense på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn eller barnelinje. Den delen arvelateren kan disponere fritt over ved testament, kan brukes til å gi ett barn mer.
| Del av arven | Kan fordeles ulikt? | Begrensning |
|---|---|---|
| Pliktdelsarv | Bare hvis loven åpner for det eller livsarvingene samtykker | § 50 |
| Friarv | Ja, ved testament | Må ikke krenke pliktdelen |
| Bestemte eiendeler | Ja, i noen tilfeller | § 51 og rettighetene til ektefelle/samboer |
Et testament som bare sier at «Ida skal få alt» vil derfor ikke nødvendigvis virke fullt ut hvis det finnes andre barn med pliktdelsrett.
Ett barn kan få en bestemt eiendel
Etter arveloven § 51 kan arvelateren bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter. Arvelateren kan også gi en livsarving rett til å få en bestemt eiendel, selv om eiendelen er verd mer enn arvingens del, hvis livsarvingen betaler det overskytende til boet.
Det gjør regelen praktisk ved hytte, bolig eller familiebedrift. Ett barn kan få retten til å overta hytta, men det betyr ikke automatisk at barnet skal få hytta gratis hvis verdien overstiger barnets arverett.
✅ Huskeregel: Ett barn kan favoriseres, men de andre barnas pliktdelsarv er sperren. Spørsmålet er ikke bare hvem forelderen ønsket å hjelpe, men hvor stor del av boet forelderen faktisk kunne disponere over.
Tidligere ytelser kan påvirke fordelingen
Hvis ett barn allerede har fått en ytelse av økonomisk verdi, kan den trekkes fra senere arv hvis avkorting var satt som betingelse for ytelsen etter arveloven § 75. Betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.
Dette er ikke det samme som at arvingene etter dødsfallet kan bestemme at «det der må ha vært forskudd». Loven krever at avkorting var satt som betingelse for ytelsen.
Praktisk eksempel
Per dør 2. mars 2026. Han har barna Amina, Sander og Liv. Boet er på 3 600 000 kroner. Per har skrevet testament om at Liv skal få mest mulig fordi hun har drevet familiehytta og betalt vedlikehold i mange år.
Hvis testamentet holder seg innenfor friarven etter § 50, kan Liv få mer enn Amina og Sander. Men Amina og Sander kan ikke uten videre settes ned til null. Pliktdelsarven må først kontrolleres. Hvis Per i tillegg har bestemt etter § 51 at Liv skal overta hytta, må det vurderes om hun skal betale overskytende verdi til boet.
Hva kan du gjøre nå?
Finn først ut om ulikheten bygger på testament, gave eller avkorting. Ved testament må du regne pliktdelen etter § 50. Ved bestemt eiendel må du sjekke § 51. Ved tidligere gave må du se om avkorting faktisk var satt som betingelse etter § 75. Hvis arvingene ikke blir enige om verdien av eiendeler, kan skiftetakst eller offentlig skifte bli praktisk.